Årets siste dag..

Hei på deg.

Da er plutselig årets siste dag kommet. Det er ganske rart egentlig, 2015 har gått kjempe sakte samtidig som det har gått så alt for fort. Året begynte med masse spenning og venting. Mye venting. Vi ventet på at William skulle komme til verden, og når jeg gikk sykemeldt såpass mye av svangerskapet så ble dagene enda lengre! Men, så kom han endelig til verden i slutten av mai, og siden det har tiden bare gått fortere og fortere.

2015 har vært et kjempe flott år med masse gleder og oppturer, men også med noen nedturer. Det at jeg ble syk etter fødselen var for eksempel en strek i regningen. Men, jeg har mye å være glad for når jeg ser tilbake på året som er gått. Vi har fått en nydelig sønn, feiret bursdager og dåp. Min kjære og jeg har feiret 3års bryllupsdag, jeg er blitt tante og fille-tante. Medisinene mine holder sykdommen i sjakk, jeg har en jobb jeg trives i jeg kan gå tilbake til når jeg er ferdig i permisjon, vi har kjøpt ny leilighet.. Ja, listen er egentlig ganske lang.

Hvis jeg ser litt forbi meg og mitt så vet jeg at jeg er veldig heldig, og at de problemene jeg og min familie har støtt på i år ikke er så store i forhold til hva som skjer rundt om i verden. I år har det vært mange triste og vonde nyheter og hendelser rundt i verden. Det er mye krig, sult, terror og elendighet.

Mitt nyttårs-ønske i år er at alle skal få en trygg hverdag uansett hvor i verden de befinner seg.
Ja, jeg vet det ikke er veldig realistisk. Men, vi må begynne et sted, og mange forandringer som skjer i verden begynner med en drøm og et ønske.

Håper du får et godt nytt år og en fin feiring i kveld.

Intet nytt er godt nytt?

Hei på deg!

Det er med skrekk jeg ser hvor lenge det er siden jeg har oppdatert bloggen! Jeg må bare beklage for det, men det har utrolig nok vært fint lite å fortelle.
Her er det mye kos og gøy med William, også er det så klart noen dager der alt ikke bare er kos og gøy, men sånn er det jo for alle?

Formen er bra, jeg merker ikke noe til sykdommen og jeg får fortsatt lite bivirkninger av medisinene. Det jeg har merket er at jeg mister mye hår, men det har endelig begynt å komme seg. Ellers så er det at jeg fort blir veldig rød i huden, men det er heldigvis ikke hver dag lengre.

Livet er rett og slett veldig bra for tiden. Nå er det adventstid og vi koser oss masse. Min kjære jobber og står på, mens jeg og William koser oss hjemme med julemusikk og juleforberedelser.

Håper du får en fredfull jul, også kommer jeg med flere innlegg om det blir noe å fortelle.

Lite bivirkninger

Hei på deg!

Nå begynner jeg virkelig å bli dårlig på å oppdatere bloggen, og det må jeg bare beklage! Men, dagene går så fort at jeg ikke føler tiden strekker til.

Med medisinene (Tecfidera) går det fint. Forventet at det skulle komme flere bivirkninger snikende med full dose, men det har det ikke gjort. Er bare denne rødheten i huden jeg merker, men det kan føles ganske ille! Blir varm og rød, så klør det noe helt sinnsykt! Akkurat som om jeg er kjempe solbrent og full i myggstikk. Hvem trenger vel å reise til syden når jeg kan oppleve det hjemme i min egen stue?! Haha. Det eneste som er dumt er at jeg går å kjenner på at det er flaut! Vet det sikkert er en merkelig ting, men å vite at jeg plutselig kan bli mørkerød i ansiktet, på rygg/bryst og delvis rød på armer og kan få masse klumper som ligner på myggstikk ut av intet. Vel, jeg kjenner at det gjør meg veldig usikker. Dette kommer som regel når jeg spiser, gjerne noe sterk mat eller mat med litt pepper, og når jeg blir varm. Så det må jeg jobbe litt med så jeg ikke tenker for mye på det når jeg skal ut blant folk.

Ellers så er det full rulle! William skal døpes i helgen, så det blir stor stas! Også er han nå blitt 3mnd (tiden flyr!!), så han fikk vaksiner i går.. Huff! For oss har det hele tiden vært en selvfølge at han skal vaksineres, men det var ikke noe kjekt! Følte meg som verdens dårligste mor når jeg holdt han på fanget å lot helsesøster stikke han. Så i går ble det en tøff dag med feber, MASSE grining og en gutt som var fint lite fornøyd. Håper han føler seg bedre i dag når han finner ut det er på tide å stå opp. Også satser jeg på at det snart er glemt og han er tilbake til sitt fornøyde selv.

Pappaen til William skal ta ut litt pappapermisjon når fremover, så jeg skal på jobb igjen på mandag! Kjenner jeg grugleder meg skikkelig. Det er kommet så mange nye ansatte siden sist jeg jobbet, også blir det veldig rart å være så mye borte fra William. Dessuten har jeg ikke jobbet en full uke på sikkert nesten ett år, så det blir spennende å se hva kroppen syntes om det.

Håper du får en flott dag.

En uke med Tecfidera

Hei på deg

Det er litt stille på blogg-fronten for tiden, men jeg føler ikke jeg har så veldig mye nytt å fortelle om ei heller så mye tid til å blogge. Det med tid er klart en prioriterings-sak, men jeg orker ikke bruke den tiden jeg har for meg selv til å skrive et innlegg om egentlig ingenting. Og, bare så det er sagt. Det er ikke alle babyer som bare spiser, bæsjer og sover hele dagen! Småen her sover hele natta, så han sover veldig lite om dagen. Så da blir det ikke mye alene-tid før pappaen kommer hjem. Men, det går seg til etterhvert. Jeg nyter i alle fall hvert sekund, selv om det er litt utfordrende noen ganger å holde hodet kaldt.

Men, nok om det. Nå har jeg gått på medisinene i omtrent en uke, og foreløpig går det mye bedre enn forventet. Jeg har ikke merket noe særlig til kvalme, har ikke hatt halsbrann eller kastet opp sånn som sist. Så jeg tror nok det bare var småen som ikke likte medisinene når jeg var gravid. Det eneste jeg har merket er dette med rødhet (flushing) i huden. Det kommer sånn innimellom, og jeg har merket at det kommer oftest når jeg er varm. F.eks har jeg merket det veldig godt når jeg har vært litt svett etter en kort treningsøkt, også kommer det når jeg spiser litt sterk mat. Så det er ganske kjedelig. Da blir jeg knall rød spesielt i ansiktet, på deler av ryggen, brystet og armene også begynner det å klø. Det kjennes ut som jeg er kjempe solbrent og har fått sol-eksem. Heldigvis roer det seg etterhvert, og etter en halv time/ time så pleier det å være over. Så er spent på å se om dette er noe som fortsetter neste uke på samme dosen. I så fall så er jeg spent på hva som skjer når jeg øker til full dose. Legen sa det fantes noen tabletter jeg kunne ta omtrent en halv time før jeg tar Tecfidera som skal hjelpe mot dette. Men, jeg vil ikke prøve det enda sånn i tilfelle dette kan gå over av seg selv. Det er i alle fall en helt vanlig bivirkning så jeg trenger ikke bekymre meg.

Håper du får en flott helt, og at solen snart titter frem!

Jeg prøver igjen med Tecfidera

Hei på deg

I går var jeg på Haukeland for å prate med MS lege om oppstart på bremsemedisiner.

Jeg gruet meg litt siden jeg skulle til en ny lege som jeg ikke har møtt før, eller som jeg ikke kan huske at jeg har møtt før i alle fall. Men, han var helt fantastisk hyggelig, forklarte ting på en måte som både jeg og min mann skjønte og i tillegg tok han seg god tid! Han gikk igjennom positive og negative ting med de ulike medisinene, og gikk igjennom de vanligste bivirkningene. Siden sprøyter ikke er aktuelt litt en gang, og det ikke passer for meg å ta blodprøver annenhver(!) uke for å sjekke leververdiene så ble vi enig om at jeg skal prøve Tecfidera igjen. De fleste bivirkningen skal visst gå over etter en måneds-tid, og hvis kroppen ikke er helt enig i tilvenning-fasen så kan jeg fortsette med halv dose lengre enn planlagt for å se om det hjelper. Så får vi se! Satser på at jeg ikke blir dårlig denne gangen, og at eneste grunnen til at jeg ble så dårlig sist var fordi jeg var gravid uten å vite om det. 

Legen, (som forresten heter Lars hvis det er noen som leser bloggen som også går til kontroll på Haukeland) kunne også fortelle at Tecfidera kan gjøre at p-pillen ikke virker som den skal, og at jeg ikke må drikke alkohol i løpet av den første timen etter jeg har tatt medisinene. Dette er jo ting som er greit å vite! Vel her er innlegget jeg skrev forrige gang jeg prøvde medisinene, men da gikk jeg bare på de nesten en uke før jeg sluttet pga graviditeten. Nå er i alle fall medisinene bestilt, og denne gangen har jeg sjekket at alt er riktig i systemet så jeg ikke holder på å besvime når de forteller meg hvor mye jeg må betale! Altså, siden jeg ikke skal betale noe for medisinene. 

Ellers så måtte jeg jo spørre legen om dette med stamcelle behandling og hvordan utviklingen ser ut på Haukeland. Han fortalte at de snart har behandlet fem(!) pasienter i år, og at de håper på å få penger av de som sitter på pengesekken (ikke ordrett det han sa altså) så de kan få bedre kapasitet. Det er visst mye forskning på dette for tiden, blant annet i Sverige og USA så vi får bare følge med på hva de finner ut. Det var visst også et utvalg eller noe (beklager, husker ikke helt) i Norge som til høsten kommer med en rapport ang denne typen behandling for MS pasienter. Håper avisene er på plass og skriver om den når den kommer slik de har skrevet om de som ikke har fått denne behandlingen i Norge.

Medisinene skal visst være klar til henting på fredag, så får jeg bare ta det derfra! 

Håper du har en fin uke!

Ferdig med medisinene

Hei på deg!

Ser at nå er det blitt en stund siden sist jeg skrev noe her! Det var jo ikke planen, men det går litt i ett om dagene. Så vi får ta det viktigste først. Jeg er nå ferdig med behandlingen for attakket, jeg føler meg frisk og bivirkningene er så og si borte. Så det er utrolig deilig! Jeg var ganske redd for at jeg hadde fått en del varige skader, men det virker ikke sånn. Det er veldig rart, men jeg føler meg mye mer opplagt nå enn jeg har gjort på en hel evighet! Så, tror graviditeten tok mer på enn jeg trodde.
Så, nå er det ikke så ille å være meg egentlig.

Hverdagene bruker jeg sammen med god gutten min, vi har en ganske fin rytme for tiden der han sover lenge om morgningen også er det mye prating og kos på dagen. Han er så snill og rolig foreløpig så det er bare kjempe kjekt! Hvis ting går etter planen så skal min mann ta ut litt permisjon i september, så da satser jeg på at jeg skal jobbe litt. Det blir rart, men litt godt også tror jeg. Savner jo litt å gå på jobb, men ville ikke byttet altså! Tok forresten bussen til sentrum her om dagen. Det var ikke bare bare. Jeg har ikke tatt buss alene med barnevogn før, og jeg ble kjempe stresset!! Men, så kom jeg inn på bussen, den var nesten tom og jeg var eneste med vogn. YES!!! Tenkte jeg. Så kommer det en dame med tvillingvogn og en dame med den store kofferten inn på bussen. Kjente pulsen gikk fra 80 til 200 på under minuttet. Heldigvis var dette hyggelige damer som latet som de skjønte den dårlige humoren min, også var de snill og hjalp meg av bussen. Hun ene fortalte meg at jeg ALDRI må kjøre vognen av bussen, jeg må alltid rygge, da har jeg mer kontroll. Så det var kjekt å få tips om sånt.

Eller så gruer jeg meg som bare fy til legetimen neste uke. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg gruer meg sånn, men tror det er fordi jeg ikke har så veldig lyst å måtte gå igjennom tilvenning på nye medisiner igjen. Syntes det er veldig ekkelt å ikke vite hvilke av bivirkningene jeg evt. vil få og om medisinene i det hele tatt vil virke. Også lurer jeg på om jeg må ha ny MR og sånt, noe jeg ikke akkurat syntes er veldig kjekt. Men, jeg skjønner jo at de vil ha en oversikt over hva som skjer i kroppen min. Det blir i alle fall spennende å høre hvilke alternativer jeg har, også får vi krysse fingrene og håpe på det beste!

Sola er forresten kommet frem i dag!! Noen andre som er sjokkert?! Endelig tåler huden min litt sol igjen, så satser på en fin trille-tur med mini seinere.
Håper du får en fin fin helg, og at været holder seg bra!

Rebecca

Å være syk med en liten baby

Hei på deg

Nå er det bare to dager igjen med medisiner, og det er bare en halv pille hver dag! Så er jeg ferdig. Endelig. Også føler jeg meg ganske frisk, så håper at attakket er over og at jeg ikke får flere. Så det er bare happy days her for tiden! Men, det har ikke bare vært happy days siden William ble født. Så jeg tenkte å prøve å dele litt med deg om hvordan jeg har hatt det de siste ukene. Så langt har jeg vel egentlig stort sett delt de fysiske plagene som kommer med sykdommen.

Som du vet hvis du har lest bloggen innimellom så er William vårt lille vidunder, og det tok en stund før vi endelig ble gravid. Til tross for at gyn. mente at jeg ikke kom til å bli gravid uten hormonkur eller evt annen hjelp så klaffet det til slutt. Så når han endelig kom til verden så var det det beste som noen sinne har skjedd. Alle de følelsene som kom da var bare helt utrolig. Og, vi gledet oss til noen rolige uker før pappaen måtte tilbake på jobb. Og, vi fikk heldigvis noen uker med William før jeg ble syk.
Rett før han ble 4uker begynte jeg å merke at ting ikke var som de skulle, og jeg ble dårligere og dårligere. Med svimling og dårlig balanse så følte jeg meg ikke veldig trygg som mamma, og min mann tok mer og mer over stelling og mating. Jeg er kjempe glad for at jeg har en mann som har hatt mulighet til å være hjemme med meg når jeg har vært syk, og at han er så flink og har ett så sterkt ønske om å ta godt vare på både meg og William. Jeg er rett og slett kjempe heldig!

Men, det å ikke kunne ta vare på min nyfødte sønn alene har vært ganske tøft. Jeg var så innstilt på å amme og hadde noen planer om hvordan barselperioden kom til å bli. Men ingenting ble jo sånn som jeg hadde tenkt. Heldigvis så har jeg mange mennesker rundt meg som har vært med på å få meg til å forstå at jeg ikke har "feilet" siden jeg måtte gi opp å amme. Det som har vært mest sårt for meg er det å ikke kunne bære William, trøste og holde han uten hjelp. Å ikke kunne skifte en bleie eller ta del i badingen. Det har rett og slett vært jævlig tungt! Jeg følte at han ikke trengte meg, at jeg ikke kunne gjøre noe for han og at jeg rett og slett ikke var godt nok til å være mammaen hans. Dette er veldig vonde følelser å ha, og det krever så utrolig mye av energien man har. Heldigvis så er jeg så trygg på min mann at vi kunne prate om det. Og han har igjen, vært helt fantastisk og trygget meg på at jeg er en god mamma og at William trenger meg. Hva roet vel William bedre enn å legge han på brystet mitt til å hvile hvis han var små-hysterisk? Så, sammen kom vi oss over "kneika", og nå som jeg føler meg frisk igjen så er alt mye bedre. Men for alt i verden, det at jeg var veldig oppmerksom på og åpen om hvordan jeg hadde det tror jeg er veldig viktig. Hadde jeg ikke hatt min mann som stilte opp så måtte jeg snakket med venner, annen familie, helsesøster eller noe andre. For sånne følelser kan det ikke være bra å gå rundt med alene verken for mor eller barn.

Så det jeg prøver å si.. Er vel egentlig at det er ingen skam i å føle seg mislykket, eller å føle at du ikke får den kontakten med barnet som du trodde, når du trodde. Ta tiden til hjelp, og snakk med noen om det som er vanskelig. Det er lov å være trist, og jeg tror at i de fleste tilfeller så går følelsen over. Hvis ikke, bør man oppsøke hjelp så man får det bedre. For når du endelig føler kjemien er som den skal igjen så er det en så fantastisk følelse! For meg så var det vondeste med dette at jeg elsker William høyere enn noe annet, men følte at jeg ikke kunne gjøre noe for han. Og når jeg ikke kunne gjøre noe selv, altså stell, mat eller hva det skulle være så ble jeg redd for at han ikke ville få den kontakten med meg som har har med pappaen. Men, heldigvis så virker det som om det har gått helt fint. Nå er pappen begynt på jobb igjen så det er bare oss de timene. Og, det er sikkert stygt å si det.. Men det er kjempe deilig! Da følger vi vår egen rytme, legger våre egne planer og bruker tiden til å bli bedre kjent, synge sanger og prate. Foreløpig så er de bare kos!

Håper du har en fin uke så langt, og at sommer været holder en stund til!
Rebecca

Snart halvveis, Prednisolon

Hei på deg

Da er dagene gått og jeg er halvveis i nedtrappingen. Og, medisinene er rett og slett fæl å ta selv om det bare er piller. De er ikke så grei å få ned alltid, det er sånne små ekle piller som liksom henger seg litt fast i halsen. Usj, så hvis du har noen gode tips til hvordan jeg kan få de ned uten å trenge å smake de så setter jeg stor pris på det! Men, jeg gleder meg masse til hver dag dosen går ned, også har jeg fått et sånt flott skjema hvor det står hvor mange jeg skal ta. Så har flott oversikt over når dette er ferdig.

Jeg føler meg forresten dårligere av pillene enn jeg gjorde av de andre medisinene. Jeg har blant annet fått masse vann i kroppen! Jeg føler meg nesten mer oppblåst nå enn jeg gjorde da jeg var gravid. Det er skikkelig ubehagelig, dunking i hender og føtter osv. Men, det er visst en av de vanligste bivirkningene og ikke stort å gjøre med fikk jeg beskjed om at sykepleieren. Det skal gå over når kuren er ferdig da! Så det er jo bra. Det værste har vært kjempe hjertebank, uro, sitring og dunking i kroppen. Men, det har heldigvis begynt å gi seg. Det er utrolig vanskelig å klare å slappe av når jeg har den følelsen i kroppen, og jeg kjenner det går så sykt utover humøret.

Så nedtrappingen er ikke så enkel og grei som jeg hadde tenkt, men nå er det ikke så mange dagene igjen heldigvis! Også gleder jeg meg til dette her er ute av systemet så jeg kan være litt ute i solen igjen. Er litt kjedelig å ikke kunne gå ut i solen uten at det er vondt og ubehagelig i huden.
I tillegg til prednisolonen så skulle jeg egentlig fortsette med Zantac to ganger om dagen mot noe de kaller sur mage. Når jeg fikk medisinene på Haukeland så fikk jeg disse i tablett form, men når jeg begynte på nedtrapping så fikk jeg de i busetabletter. Og, det smaker helt grusomt så de klarer jeg ikke å ta. Men, satser på det går fint. Legen nevnte at ikke alle klarte å ta de, så.. Ja, har ikke merket noe på magen i alle fall.

Nå er sykemeldingen min over, og formen er heldigvis blitt bedre. Synet nærmer seg normalt, balansen er litt bedre og jeg føler at jeg kan ta vare på meg selv og William når min mann ikke er hjemme. Fikk forresten brev i posten fra Haukeland i dag, legetime på nevrologisk poliklinikk i slutten av måneden. Så det blir spennende, regner med å finne ut hvilke medisiner jeg skal over på da.

Håper du får en flott helg!

Rebecca

Plutselig, William

Hei på deg!
Siden det har vært litt travelt her den siste tiden har jeg ikke fått tid til å legge ut dette enda!
Her annonsen vi hadde i BA da prinsen vår kom til verden. 

Lille William kom til verden klokken 06:21 den 27.05 2015. En perfekt prins på 3420g og 48cm. Vi er stolt over bajasen vår, og gleder oss til mange spennende eventyr i fremtiden. 

-----------------------------

Nå er han snart 6 uker, tiden flyr og vi lærer noe nytt om hverandre hver dag! Det er virkelig ikke tull at denne tiden går veldig fort og at den må tas vare på. 

Håper du har en flott uke!

Rebecca 

Siste kurdag unnagjort på lørdag!

Hei på deg!

Endelig fri!

Jippi! På lørdag femte og siste dag av kuren min gjennomført! Wuhu. Så nå er veneflonen kommet av, og jeg har ingen planer om å få på en ny med det første!
Jeg fikk heldigvis "fri" på torsdag etter jeg hadde fått kuren, da var den litt sliten så fikk på ny på fredag. Utrolig hvor hemmet jeg har følt meg med dette greiene i hånden. Spesielt den jeg fikk inn i fredag, i høyre hånden. Også bommet hun på første forsøk, usj! Da kjente jeg at jeg ble ganske kvalm for å si det sånn.

Men, nok om det! Utenom at det var grusomt mye venting mandag og tirsdag så har det egentlig gått ganske greit, selv om vi har hatt med oss småen på sykehuset nesten hver dag. Da har det vært rett opp på dag-posten og melde meg, også har selve kuren tatt en halv time. Det går jo litt tid til parkering, klargjøring av medisinene osv men vi har stort sett vært inn og ut på en time! Så det er det ikke noe å si på.

Litt blå etter blosprøver bare

Bivirkninger er jo noe man blir litt opptatt av når man får nye medisiner. Men, utrolig nok har jeg ikke merket så mye bivirkninger gjennom denne kuren. Hadde hodepine og svimmelhet morgenen etter jeg fikk første dose, også føler jeg at synet mitt har vært litt merkelig rett etter jeg har fått kuren. Eller så har jeg hovnet litt opp i hendene/ armene uten at jeg kan si om dette er medisinene sin feil, eller om det er fordi det er varmt og jeg blir ganske stresset av å ha veneflon i hånden. Utenom dette så var jeg en spasertur på onsdag, smurte meg med solfaktor 25 da jeg hadde fått beskjed om å være forsiktig i solen. Vel, jeg ser fortsatt litt solbrent ut, og til tider så føles det varmt og litt ubehagelig. Så, hold deg i skyggen om du tar kuren når det er mye sol! Jeg prøver virkelig å nyte at det er blitt sommer, men syntes det er litt vanskelig når "alle andre" kan nyte sola men ikke jeg. Uansett, de
t går over og jeg er sikker på jeg får se sola igjen før neste år.

Nå ser jeg frem til litt roligere dager det vi kan sove etter småen sin klokke, og ikke etter når vi bør være på sykehuset. I går begynte 12dagers nedtrapping på medisinene så håper jeg at jeg er symptom-fri og kan nyte det å føle meg frisk sammen med mine to kjære! Også håper jeg det går fort å finne nye bremsemedisiner som jeg kan bruke. Jeg kjenner at det ikke frister å få flere attakk, så her får vi bare kjøre på og håpe ting går unna. Selv om medisiner og kurer betyr at jeg ikke får vært den mammaen som jeg hadde "planlagt" med tanke på amming og aktivitet så får det heller være. Småen har det mye bedre med en frisk, rolig mamma og morsmelk erstatning enn en syk mamma som ikke kan være der for han når han trenger mat, kos eller trøst.

Så nå håper jeg på en positiv uke med rask bedring! Også kommer det oppdateringer om nedtrapping og annet snacks underveis.

Håper du har en flott uke.
Rebecca

Første attakk etter jeg fikk diagnosen

Hei på deg!

Da har det omsider blitt min tur og jeg har fått mitt første attakk etter jeg var syk i 2012, og fikk diagnosen i 2013.

Det har tatt litt tid for meg å skjønne at det var et attakk.. Eller, det gjorde egentlig ikke det, men jeg tenkte at hvis jeg latet som ingenting og ikke fortalte til noen hvor dårlig jeg var blitt så ville det gå over av seg selv. Det kunne jo være det var noe jeg innbilte meg?! Uansett, etter nesten en uke fortalte jeg det til min mann og han ville vi skulle ringe MS attakk telefonen. Men, jeg liker ikke styr, i alle fall ikke hvis det ikke viser seg å være så alvorlig så det gjorde vi ikke. Sendte heller en mail til MS-sykepleieren min. Og hun diskuterte med legen og de kom frem til at de ville ha meg inn til en attakk vurdering. Denne gangen har jeg fått ganske andre symptomer enn den gang jeg ble syk og fikk diagnosen. Men, det er litt uklart for meg om det den gang "bare" var et attakk eller om jeg også hadde virus på balansenerven. Uansett, denne gangen har det gått mye på balansen og svimmelhet. Jeg har f.eks ikke kunne sittet i sofaen, lukket øyene og lagt hode på skakke eller bakover uten at det svimler for meg. Bare det å lukke øynene er egentlig ganske fælt. I tillegg har jeg begynt å dra mot venstre når jeg går, og må konsentrere meg veldig for å ikke havne i grøften når vi triller tur med småen. Også er synet begynt å tulle seg, det er vanskelig å fokusere på ting, spesielt hvis jeg snur fort på hodet. Ellers så merket jeg ting jeg merker veldig ofte, nummen-het i høyre ansikthalvdel og at fingrene på høyre hånden innimellom lever sitt eget liv.

På fredag snakket jeg med sykepleieren, og hun lurte på i samråd med legen om jeg følte det var akutt eller om jeg kunne vente til mandag. Siden det er sommer og var rett før helgen så ble det veldig mye venting på gangene hvis jeg kom inn. Det passer veldig dårlig med en 4 uker gammel baby, så jeg kom frem til at jeg ville vente til mandag, og ta kontakt med legevakten hvis det ble verre. På lørdag ettermiddag så ble det så klart verre og det bar avgårde til legevakten i byn. Heldigvis tok de hensyn til at jeg hadde en liten med meg så jeg slapp fort til! Etter en del tester ringte legen til nevrologisk avdeling for å høre hva de sa. Det vise seg da at de kunne legge meg inn, men det ville ikke bli undersøkt noe mer eller satt i gang behandling før mandagen likevel. Så da kom vi frem til at siden situasjonen min er som den er så ville vi vente til mandag. Hadde ingen hensikt å ligger på sykehus i helgen bare på gøy.

Så mandag bar det avgårde til Haukeland etter en lang våken-natt med knøttet. Trøtt var vi alle 3, inn på akuttmottaket, fikk flott sykehusarmbånd, målt blodtrykk og snakket litt om babyen og vente litt. Så kom vi inn på et rom, det ble tatt blodprøver, og mer venting. Undersøkelse, og mer venting. Etter en stund ble jeg trillet ned på nevrologisk avdeling, og der var det stappfullt (!) så måtte ligge på gangen. Jeg, min mann og knøttet tok ganske mye plass i gangen må jeg si, det er ikke så god plass der! Men heldigvis ble vi fort enig med sykepleier om at jeg skulle hjem på perm seinere på dagen og være dagpasient. Så tok jeg urinprøve, så var det bare å vente på svar på alle prøvene. Tanken var at jeg skulle få en kur med attakk medisinen Solu-Medrol. Men for å få denne kuren så kan jeg ikke ha andre infeksjoner i kroppen da kuren kan gjøre disse verre. Etter mye venting, venting og mer venting så kommer de frem til at urinprøven slår ut på noe, så jeg kan ikke begynne kuren denne dagen. Kom igjen i morgen (tirsdag) og ta nye blodprøver og urinprøve så ser vi om du er frisk nok da.

Tirsdag så var det igjen avgårde til Haukeland, prøvde å være litt tidlig for å få tatt blodprøver, men det er ikke bare bare med en liten knøtt med seg så klokken var vel 10 før vi var der. Uansett, prøvene ble tatt og jeg tok ny urinprøve. De sa at urinprøven viste det sammen som mandag, men om blodprøvene var fine ville de starte kuren likevel. Det var ganske sannsynlig at urinprøven slo ut fordi det ikke var så lenge siden jeg hadde født. Rundt 12 hadde jeg fått beskjed om at blodprøvene skulle være klar. Men det var de ikke.. Vi ventet og ventet og ventet! Jeg er så takknemlig for at jeg har en så tålmodig sønn, og ikke minst snill og god mann! Klokken var vel rundt 3 før vi fikk svar om at prøvene var i orden og kuren kunne begynne. Kuren gis intravenøst gjennom veneflon jeg fikk satt på plass på mandag. Første dosen varte i en time, så blir det en halvtime de neste 4 dagene.

Utenom at jeg syntes veneflonen var litt vond, så var kuren slik som attakket ikke vondt, bare ubehagelig å ekkelt. Når kuren er i gang så går det liksom kaldt oppover armen, og jeg fikk den fæle metall smaken i munnen. Kjeks og saft smakte rett og slett grusomt dårlig!

I dag har vi igjen vært på sykehuset og jeg har fått rund nr 2 med kuren. Det gikk så mye greiere i dag! De visste at jeg kom på dag-posten, så alt var klart. Jeg trengte ikke å ta nye prøver, så det var rett i godstolen så sykepleieren fikk koblet meg til medisinene. Hun var mye roligere og mer tålmodig enn de som var på den andre avdelingen så hun bygget litt opp rundt slangen på hånden min så det skulle ligge bedre, også fikk jeg bandasje over veneflonen når jeg fikk medisin så jeg skulle slippe å se på den. Og tro det eller ei så hjelper det på å slippe og se den! I går fikk jeg forresten tips av en sykepleier om at gul fox og love hearts kunne hjelpe mot den ekle smaken i munnen. Så i dag hadde vi med fox, og det hjalp en del. Etter en halvtime var kuren over, og etter småen hadde fått mat dro vi fra sykehuset. Utrolig mye mer behagelig å vite at det er sånn det skal være de neste dagene, uten masse stress.

Vel, nå ble dette innlegget litt langt, så jeg tror jeg skriver et eget innlegg om kuren seinere for de som er interessert i å lese om den!
Håper du koser deg i det flotte sommerværet som endelig er kommet.

Rebecca

Fødselen

Hei på deg!

Nå har gullet blitt en måned allerede! Fy så fort tiden går når man har mye å henge fingrene i. Her er det full rulle med våken-netter, prøve å sove, dusje og spise når babyen sover, trilleturer, bleieskift osv. Men, jeg kom på her forleden at jeg ikke har skrevet noe om fødselen enda, og tenkte at det var på tide nå. Noen ting er litt uklart etterhvert, men håper jeg får med det viktigste.

Rundt klokken 19 den 26. mai, begynte jeg å kjenne smerter i ryggen. Etterhvert fikk vi mistanke om at det kunne bety at det var noe på gang. Så, etter en stund måtte jeg ringe mamma og gi henne beskjed om at det kunne være lurt å ha på lyden på mobilen den natten siden hun skulle være med på fødselen. Så kom riene snikende. Når de hadde holdt på en stund så tok jeg meg en laaang varm dusj, noe som var utrolig deilig og roet smertene en god del. Så hvis du har badekar hjemme, lucky you! Vi prøvde å få sett opptak av Ink Master, men det ble mye pauser når jeg måtte opp å stå og gå når riene kom. Når det var mellom 5 og 10 minutter mellom riene ringte min mann føden for å høre om vi burde komme inn. De anbefalte oss å vente en stund før vi kom opp siden vi bor så nærme KK. Etter en stund så måtte jeg inn i sengen og legge meg ned når riene kom, så da ble det nesten håpløst å se Ink Master. Når det var mellom 2 og 5 minutter mellom riene ringte vi føden igjen, og de mente det var på tide å kjøre på KK. Jeg tror klokken var et sted mellom 12 og 1 om natten når vi kjørte. Jeg fikk ikke sett ferdig Ink Master.

Når vi kjørte så var så klart tunnelen der vi pleier å kjøre stengt, så vi måtte kjøre en omvei! Så det passet ikke meg så veldig bra. Uansett, vi fant heldigvis en ledig parkeringsplass utenfor KK. Vi ble tatt inn på føde 1, og i "mottaket" så sjekket jordmoren hvordan åpningen var. Det var da mellom 3,5 og 4 cm åpning så jeg ble lagt inn. Jeg hadde heldigvis husket fødebrevet mitt og resten av papirene, så jordmoren visste hvilke ønsker jeg hadde for fødselen. Etter litt undersøkelser ble vi vist inn på ett rom der vi kunne rigge oss til for natten. Etterpå fikk jeg tilbud om klyster, da var klokken blitt halv 2 og min mann ringte mamma for å gi henne beskjed om at fødselen var på gang.

Etter dette så ble riene kraftigere og vondere, og jeg lengtet etter å få komme meg i badekaret for å lindre smertene. Men, fødselen min ble ikke sånn som jeg hadde "planlagt" i det hele tatt. Jordmoren regnet ut BMIen min, og den var på grensen til at hun måtte kontakte anestesi legen for å få en vurdering om de måtte ordne med sånn greie i ryggen til epidural og veneflon i hendene. Etter å ha rådført seg med legene som var på jobb fant jordmor ut at det var best å få inn anestesileger og få dette gjort i tilfelle det ble komplikasjoner under fødselen. Men, ettersom jeg i utgangspunktet ikke ønsket epidural så sier jordmor at jeg ikke måtte få det hvis jeg ikke ville, de måtte bare stikke meg i ryggen og gjøre alt klart. Jordmor anbefalte meg å velge epidural siden riene var så tett og heftig.  Ettersom det var stikket som var problemet for meg (pga dårlig opplevelse da jeg tok spinalprøve) ikke epiduralen så ga jeg grei beskjed om at hvis de først skal stikke meg så vil jeg ha epidural også! Så da ble det sånn. Men, det var veldig stressende. Sitte på sengekanten på samme måte som da jeg tok spinalen, med rier samtidig som de også satt veneflon i begge hendene mine. Ja, bare tanken på dette var grusom. Så jeg spydde.. Masse.. På gulvet.. Vel, heldigvis har de som jobber på føden vært med på det meste så det var visst ikke noe problem for noen andre enn meg.

Uansett, epidural er INGENTING i forhold til det å ta en spinalprøve. Så jeg er egentlig i ettertid glad for at jeg fikk det. For, riene ble ikke mindre smertefulle etterhvert for å si det sånn. Vel, etter det så gikk det greiere, bortsett fra at jeg følte jeg hadde krampe i ene foten/ hoften når jeg drev å presset, og epiduralen tok bare den værste vondten i halve kroppen. Det gikk egentlig veldig fort etter dette. Jeg ble litt sur når jeg fikk beskjed om å ikke presse, og syntes de beltene jeg måtte ha på for å overvåke babyen og riene var dritt vond! Jordmoren hadde gode ideer under fødselen, så for å få meg til å presse best mulig så hadde vi tautrekking med en håndduk når jeg skulle presse. Da ble jeg tvunget til å komme opp av sengen når det kom pressrier.

Det er nok mye jeg ikke husker eller som er litt uklart, men jeg følte det gikk ganske fort. Klokken 06:21 den 27. mai så var prinsen kommet til verden og plutselig var jeg blitt mamma.

Det var ingenting med MSen som kompliserte fødselen heldigvis. Men, at jeg hadde så høy BMI gjorde ting vanskeligere enn de trengte å være. Jeg vet jo det at jeg ikke veier det jeg burde, og at jeg bør prøve å gå ned noen kilo. Men at det kunne gjøre at fødselen ikke ble slik jeg hadde ønsket det var jeg ikke klar over. Så, hvis jeg noen gang skal ha flere barn så skal jeg passe på at jeg ikke veier så mye når jeg blir gravid, da har jeg litt mer å gå på i svangerskapet. Men, for alt i verden. Jeg hadde en flott fødsel, og takket være at jordmoren var så flink og skjønte at jeg ble litt skuffet over at jeg ikke fikk den fødselen jeg ønsket så gikk det veldig greit. Dessuten var det veldig verdt det når jeg fikk prinsen opp på brystet og hilse på han for første gang.

Rebecca

Gratis baby-stash

Hei på deg!

Som gravid så kan man få en hel del baby-stash gratis fra apotek og butikker.
Det kan være bleier, tester av krem, olje og informasjonshefter om produkter, graviditet og det å være foreldre. Det er mange flotte produkter man kan få tak i prøver på på denne måten. Og, det er jo helt topp å få gratis prøver enn å måtte kjøpe alle produktene for å så prøve seg frem. Dessuten trenger man ikke å kjøpe så mye selv hvis man får tak i disse pakkene. Selv om prøvene er små så bruker jo ikke babyer store mengder krem eller olje f.eks.

Det som er viktig å passe på når du evt. søker etter slike pakker er å LESE det med LITEN SKRIFT! Spesielt bokklubber "lokker" med gratispakker, men du må stort-sett betale porto og binde deg i ett år. Du har ofte ikke kjøpeplikt, men må huske å avbestille pakke hver måned for å slippe å betale. Ofte sier du også ja til å bli kontaktet av telefonselgere eller å motta reklame og mail fra andre som bokklubben samarbeider med.

Her er i alle fall en oversikt over pakkene jeg fikk, og hvor du kan henvende deg for å få de.

• Barnepakke fra Rimi, hvis du fyller ut skjema du finner her vil du få tilsendt en verdikupong i posten som du leverer i kassen på en Rimi butikk i bytte mot barnepakken. 
• Babypakke fra apotek1, hvis du går inn på linken her og bestiller trenger du bare ta med deg referansenummeret til apoteket for å få ut en pakke.
• Apotekpakken fra vitusapotek eller ditt apotek, her finner du skjema for å bestille pakken.
• Gratis bleiebøtte fra Barnashus, her finner du skjema du må fylle ut for å få bleiebøtte med en refill. Refillen er ganske dyr etter min mening, så hvis du ikke vil kjøpe nye så trenger du ikke det! Kjøp en rull med billige søppelposer eller lignende på butikken. La den tomme "ringen" stå i bleiebøtten, tre en pose delvis ned i bleiebøtten og stapp toppen på posen ned i "ringen", sett på igjen lokket. Klar til bruk!
• Gratis skje fra Bambino finner du link til her
• Gratis smokk fra MAM finner du link til her
• Libero startboks kan du få ved å fylle ut skjema her. Ta med gavebeviset på kiwi og bytt det i en pakke. 
• Rema 1000 er også kommet med en flott pakke! Her finner du link til bestilling, også er det bilde av innholdet i pakken.

Det er alle jeg kommer på nå, så det kan være du finner mer spennende om du søker litt rundt. Husk å merk deg at noen av pakkene får du ikke kupong på før et par uker før termin, og noen sier at du ikke kan hente ut pakken før det er maks 3 måneder igjen til termin. 

Håper du har like stor nytte av pakkene som vi har! 

Rebecca

Hvordan det har vært å være gravid

Hei på deg!

Jeg må bare først presisere at dette innlegget handler om hvordan jeg har hatt det når jeg var gravid. Det er ingen "fasit" på hvordan graviditeten til noen andre vil være enten de har MS eller ikke. Alle svangerskap er like ulik for MS pasienter som for alle andre i verden. Også har jeg ikke vært gravid før, så jeg har ikke noe å sammenligne svangerskapet med. Og, en del av plagene jeg har hatt er gjerne noe alle gravide opplever uavhengig om de er frisk eller ikke.

Det å bli gravid var for meg en kjempe stor glede. Jeg og min mann hadde prøvd å bli gravid i vel ett år før det endelig klaffet. Enda større glede var det når jeg hadde fått beskjed av gynekologen at jeg mest sannsynlig ikke ville bli gravid uten hormon-kur. Når jeg fant ut jeg var blitt gravid, så holdt jeg på med tilvenning på nye medisiner. Så jeg var skikkelig dårlig de første ukene etter jeg fant ut jeg var gravid, det værste var at jeg spydde som en helt. Heldigvis så ble det litt bedre når jeg sluttet med medisinene, men var plaget med kvalme ganske lenge likevel.

Ellers så fikk jeg mye problemer med bekkenet, og hadde ganske vondt store deler av svangerskapet. Det er en av de tingene jeg syntes har vært kjempe frustrerende! For, selv om jeg har hatt ork til å gjøre noe så har jeg ikke kunnet gjøre noe særlig verken med venner, min mann, på jobb eller f.eks husarbeid. Tidligere når jeg har hørt om bekkenløsning så har folk sagt at det er vondt, men det er ingen som har fortalt hvor vondt det kan være! Så det unner jeg virkelig ingen andre.

Trøtthet har også plaget meg gjennom nesten hele graviditeten. Det har vel egentlig vært det som har vært det værste av alt. Også hver gang jeg sier noe om det så sier legen, jordmor eller andre som har vært gravid at det er helt vanlig og at nesten alle gravide blir trøtt og sliten. Og hver gang jeg har fått den beskjeden så har det kokt litt inni meg. Jeg forstår at jeg ikke er den eneste som blir trøtt av å være gravid, men det å verke i hele kroppen og måtte velge om jeg skal lage middag eller dusje om dagene.. Det tror jeg ikke at flertallet av de som er gravid opplever, det er i alle fall ikke noen som har fortalt meg om at det er så utrolig vondt og slitsomt! Hvis vi hadde hatt et barn fra før så hadde jeg ikke klart å være noe god mamma for han/hun samtidig som jeg hadde vært gravid sånn som situasjonen var denne gangen, for jeg måtte bare sove og sove for å klare å først komme meg på jobb 4 timer, men senere i svangerskapet så måtte jeg sove masse på dagtid i tillegg til natten bare for å klare å gå en kort tur eller for å handle mat.

Men, for alt i verden. Det har ikke bare vært vondt å fælt å være gravid. Hvis hele graviditeten min hadde vært sånn som de siste ukene var så tror jeg at jeg hadde drømt om å bli gravid igjen med en gang! Da følte jeg meg bra, hadde nesten ikke vondt i bekkenet og hadde fått tilbake en god del av energien som ellers var borte mesteparten av svangerskapet.

MS-sykdommen har heldigvis vært like rolig i svangerskapet som den var i perioden før jeg ble gravid. Ingen anfall, og det jeg merket mest var at jeg var konstant sliten. Så, heldigvis hadde jeg ett "normalt" svangerskap. Så, om det ikke blir flere barn så er det ikke fordi MSen gjorde meg syk i svangerskapet.

Håper du har en flott uke!
Rebecca

Hva jeg faktisk brukte fra sykehusbaggen

Hei på deg!

Som jeg hadde gjettet på forhånd så var det ikke så mye av det jeg pakket jeg faktisk brukte når jeg var på KK. Det kan ha litt med å gjøre at vi dro hjem torsdags kvelden, men tror ikke jeg hadde brukt så mye mer av klærne uansett. De skjortene og trusene de har der oppe er helt geniale, selv om jeg ikke følte meg så hot! Veldig praktisk og grei å ha på seg sånn rett etter fødselen uansett. 

Her er i alle fall en oversikt over det jeg brukte av mamma-bagen:

Helsekort for gravide sammen med fødebrev og annen info fra lege og ultralydundersøkelser

Mors dagbok + penn

Boks med piller (d-vitaminer, tranebær og omega 3)

Mobil-lader

2 Par sokker

1 Amme-singlet

1 College jakke/ genser med glidelås

1 Par clogs

1 Stor joggebukse/ pysj-bukse

Hårbørste

Amme-innlegg

Tannkost + tannkrem

Ørepropper til mobilen

Lypsyl

Tyggis

De hadde ikke ledige familie-rom når vi var der, så min kjære måtte reise hjem onsdag kvelden da det kom en til som skulle sove på rommet jeg lå på. Men, det var likevel greit å ha med seg litt klær og snacks. Tror han syntes det var deilig å få byttet klær, pusset tenner og stelt seg litt etter en lang natt. Snacksen kom i alle fall veldig godt med! Ettersom babyen ikke ble så stor som vi trodde (JIPPI!), så var det veldig grei at vi hadde pakke med litt egne klær til han. Alle klærne han fikk låne på KK var i størrelse 56, og de var alt for store! Og, det er ikke noe lett å håndtere en baby i alt for store klær. 

Her er det vi brukte av baby-bagen:

Helseteppe

Koseklut/ amme-klut

2 Bodyer størrelse 50

1 Lue størrelse 50

1 par litt tykke sokker

Og hentesettet

Så, vi hadde nok overdrevet litt med pakkingen, men det hadde vært værre for meg tror jeg hvis jeg plutselig hadde manglet noe jeg følte jeg trengte. 

Vel. nå er det en liten gutt her som er våknet og trenger litt oppmerksomhet. 

Håper du får en flott helg, og at sommeren endelig kommer!

Rebecca

Endelig er ventetiden over!

Hei på deg!

Nå er det blitt en stund siden sist innlegg, men her har det skjedd masse!

Kvelden etter jeg postet det forrige innlegget så begynte ting å skje. Det begynte med vondt i ryggen, også gikk det etterhvert over i rier. Så tidlig onsdag 27. mai kom prinsen vår til verden.
Fødselen gikk greit og tok heldigvis ikke så lang tid. Ca 12 timer gikk det fra jeg begynte å få vondt i ryggen til prinsen lå trygt på brystet mitt.

Så her har det vært hektisk! Det er ikke bare bare å bli kjent med et helt nytt menneske, så det har blitt mye latter og noen tårer. Tårene skylder jeg mest på hormonene, men det er ikke bare lett å ikke få sove eller å ikke vite hvorfor nurket gråter og gråter. Men, alt i alt så er det en helt fantastisk tid, og jeg er så utrolig heldig som har en så god og snill mann ved min side som elsker både meg og sønnen sin. Han styrer på med husarbeid, matlaging, bleieskift, stell, kos og alt annet som må gjøres så jeg får tid til å komme meg til hektene og kan fokusere masse energi på amming og på babyen.

Det blir nok litt tid før det kommer regelmessige innlegg igjen, men du får smøre deg med tålmodighet så skal du få oppdateringer, og kanskje det til og med kommer ett bilde etterhvert?

Håper du har en fin helg!
Rebecca

Uke 39, blodtrykket er på vei ned

Hei på deg!

Da har vi vært på kontroll igjen, og ting så bra ut. Jeg må fortsatt være obs på symptomer på svangerskapsforgiftning, men det virker som om det går riktig vei nå i alle fall. Har ikke fått mer vann i kroppen, og ettersom blodtrykket er blitt litt lavere så er jo det bare gode nyheter. Også er det jo litt kjekt å få høre hjertet til småen en ekstra gang! Så utålmodig som jeg er blitt nå så tror jeg ikke jeg får høre han inni magen så mange ganger til før han kommer ut. Krysser fingrene for det i alle fall.

Er glad at min kjære fikk ordnet med jobben så han kunne være med på kontrollen, jeg kjenner jeg blir litt mindre stresset og urolig når han er der med meg. Tror faktisk vi har fått det til at han har vært med på alle kontrollene utenom en! Har klart å legge nesten alle timene på dager hvor han har begynt seint på jobb, så det er jeg veldig fornøyd med. Syntes det har vært veldig greit at han også kan snakke med jordmoren og stille spørsmål hvis han lurer på noe. Er ikke alt jeg hadde husket å verken spørre om eller å gi beskjed videre til han om tror jeg.

Når vi går å venter på noe, så er det mange måter å "telle ned" på. Når jeg går å venter på noe så blir jeg kjempe opphengt i datomerkingen på ulike matvarer! I begynnelsen var det gjerne chips, sjokolade, supper og andre ting med lang holdbarhet, men nå er det mye juce, pålegg o.l jeg legger mest merke til. Da tenker jeg for meg selv, før denne pakken med skinke går ut på dato så har jeg termin! Eller før denne jucen går ut på dato så er jeg blitt mamma, enten han kommer av seg selv eller trenger hjelp på veien! Litt spesielt kanskje? Haha. Men, på en rar måte så får det ventetiden til å føles litt kortere i alle fall. Og ja, jeg har en del sånne merkelige tanker og ideer om hvordan tiden skal føles kortere. Det enkleste hadde så klart vært å fylle dagene med noe meningsfylt og kjekt, men det er ikke bare bare når formen varierer, og det er begrenset hva jeg orker og klarer å finne på for tiden.

Men, uansett så er det ikke så lenge igjen før jeg får mer enn nok å henge fingrene i! Jeg har troen på at småen skal klare å aktivisere meg det meste av dagen i alle fall. Bare håper at energien holder seg oppe, og jeg er frisk og fin etter fødselen.

Håper du har hatt en flott pinse, og får en fin uke! Kanskje kommer det litt sommer vær denne uken? Det hadde jo vært helt fantastisk!

Rebecca

Uke 38 og blodtrykket har blitt litt høyt

Hei på deg!

IIIK! Da var plutselig uke 38 kommet, og nå kan visst småen komme når som helst har jeg fått høre! Og innen en måned så er jeg blitt mamma.. Det er litt skummelt å tenke på, men jeg gleder meg kjempe masse! Det gjør min mann også. Selv om det er deilig å kjenne spark og liv i magen så er det jo dette vi har sett frem til. At fødselen nærmer seg, og at vi skal få treffe sønnen vår.

I uken så var vi på kontroll hos jordmor, og alt var som det skulle. Nesten. Blodtrykket mitt er gått opp en god del, så det var hun ikke veldig fornøyd med. Så da måtte jeg inn til ekstra kontroll i går for å kontrollere blodtrykk og urinen, for å forsikre oss om at det ikke er svangerskapsforgiftning.
Heldigvis var blodtrykket gått litt ned, og urinen var som den skulle være, heldigvis!
Jeg tror at blodtrykket er så høyt på grunn av stress med dette rør prosjektet de holder på med i blokken. Kort fortalt så var det en ødelagt del i toalettet som de monterte opp igjen, vannlekkasje på badet og alt det fører med seg. Så nå er det veldig mye styr med hva som må gjøres, og hvem som evt må ta regningen hvis vi må ha nytt gulv og annet snacks på badet.. Så det får vi nå ta som det kommer. Kjenner at jeg blir litt stresset for å si det mildt.. Men prøver å blokke det ut og tenke mest mulig positivt.

Heldigvis har jeg en kjempe snill jordmor som har laget en avtale til meg som hun fikk skvist inn før en allerede fullbooket dag i starten av neste uke for å ta en ny sjekk av blodtrykk og urin. Så det er jeg veldig glad for. Føler jeg blir godt fulgt opp på helsestasjonen, og er glad jeg slipper å ringe og mase for å føle at jeg blir tatt vare på.

Ellers så har det vært stille og rolig så langt i pinsen. Har hatt en god del kynnere og andre vondter, så håper virkelig at det betyr at det noe på gang snart og at jeg slipper å dra på kontroll timen til uken!

Håper du har en fin fin pinse! Skal se om jeg får tatt noen bilder av barnerommet en dag så du kan få se hvordan det er blitt.

Rebecca

Hva skal jeg pakke i sykehusbagen?

Hei på deg!

Hva skal man egentlig pakke i sykehusbagen? Det er jammen ikke godt å vite. Det jeg gjorde var å google litt ulike søkeord for å finne tips til hva man trenger og ikke trenger å pakke. Så laget jeg meg en liste utifra hva jeg tenker at er mest nødvendig av det jeg fant på nettet.
Men, jeg regner med jeg har pakket med meg for mye og ikke kommer til å bruke alt. Hvis jeg husker det så skal jeg lage ett innlegg etter fødselen om hva jeg ikke hadde trengt evt. hva jeg burde ha med som jeg ikke hadde pakket.

Jeg valgte å dele opp pakkingen så jeg har mamma-ting i en sånn liten trillekoffert som man kan ha med som håndbagasje på fly. Høres kanskje mye ut, men morgenkåpen tar nesten halve kofferten! Også har jeg pappa og baby ting i en ryggsekk. Da vet jeg hva som er hvor, og ikke minst så vet far hva som er hvor og hva som skal være med på KK når vi kommer så langt.

Mamma-bag:

Helsekort for gravide sammen med fødebrev og annen info fra lege og ultralydundersøkelser
Mors dagbok + penn
Boks med piller (d-vitaminer, tranebær og omega 3)
Mobil-lader
Linser
Hårstrikk

1 Amme-BH
3 Par sokker i forskjellig tykkelse og lengder
1 Par kosesokker
2 Amme-singleter
1 (Gravid) tights
1 Vanlig singlet til å sove i/ ha på i badekaret
1 College jakke/ genser med glidelås
1 Par clogs
1 Morgenkåpe
1 Stor joggebukse/ pysj-bukse
Diverse behagelige boxere/ truser

2 Typer ulike pakker natt-bind
Hårbørste
Amme-innlegg
Shampoo + balsam
Dusjsåpe
Intimvask
Intimservietter
Tannkost + tannkrem
Ørepropper til mobilen
Lypsyl
Lambi snytepapir (kjekt å ha)
Tyggis

Pappa-bag:

Sokker

Boxer

Tjukke sokker

T-skjorte

Singlet

Joggebukse

Snacks; nøtter, kjeks, havregrøt

Tannkost

Deodorant

Kamera

Gave til babyen

Baby-bag:

Helseteppe

Koseklut/ amme-klut

2 Bodyer størrelse 50

1 Strømpebukse størrelse 50

1 Lue størrelse 50

2 Bodyer størrelse 56

2 Bukser størrelse 56

1 Lue størrelse 56

2 Sleve-smekker

1 par litt tykke sokker

2 par tynne sokker

Også skal mammaen min ha med hentesett til han på sykehuset

Ja, mamma bagen er det litt mer ting i enn i de andre, men jeg tror ikke jeg har pakket ned så veldig mye unødvendig? Kommer nok garantert til å dra med meg sjokolade, cola zero og en vannflaske eller to når vi drar avgårde på sykehuset. Og brillene mine hvis jeg husker de. 

Hva tenker du? Jeg vet det ser veldig mye ut,og det er det sikkert også hvis jeg bare skal være der i to dager eller noe sånt. Men, vil heller ha med meg litt for mye av egne klær hvis vi må være der lengre, eller hvis jeg skulle grise til klærne såpass at jeg ikke føler meg vel i de. 

Hvis du kommer på noe jeg burde pakke så skriv gjerne en kommentar eller noe så jeg får med meg hva jeg trenger! Uansett er det godt å ha ting pakket og klart i tilfelle vi plutselig må dra avgårde. 

Håper du har en flott uke!

Rebecca

Mammaperm!

Hei på deg!

For ett par dager siden gikk jeg fra å være sykemeldt til å begynne på mammapermisjonen. Jeg har gledet meg masse til det! Det betyr at hvis babyen blir født nå, så er det "innenfor" termin, jeg skal prøve å senke skuldrene, slappe av og lade opp til fødselen. Også nærmer det seg veldig etterhvert! Det er ikke så lenge til jeg blir mamma enten småen kommer til termindato eller litt seinere. Også skulle badet, rørene og alt styret være over før 17.mai. Det er jo noe å feire og glede seg over i seg selv.

Men, nei. Starten på permisjonen ble ikke sånn som jeg hadde tenkt. Det begynte for noen dager siden med at jeg oppdaget at toalettet som rørleggerne hadde montert opp igjen lakk.
Orker ikke gå inn på alle detaljer, men i alle fall etter det har det bare vært STRESS.COM. Først mente en av rørleggerne at det var en ting som var feil, dagen etter så fant de ut at det var noe annet som var gale. Og den delen som var ødelagt må bestilles og kommer nok ikke før ETTER 17.mai.
Også er det vann under flisene på deler av badet, og alt bare er.. Ja, det er bare stress og styr.
Så håper de får til en rask levering så ting blir ordnet før helgen.

Jeg blir så sliten og stresset av hele opplegget at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Kombinert med nesten ingen søvn så blir det en del sutring og grining om dagene. Så, unnskyld til mine nære og kjære som blir utsatt for dette! Spesielt til min mann som virkelig er tålmodig oppi dette her.
Målet fremover er i alle fall å prøve å ikke bli så stresset og sint (!) de neste dagene. Hvis de bare kan få orden på doen så får vi ta problemene med flisene etterpå. Skrekk scenarioet som spilles av i hodet mitt er at vi må legge alle flisene på nytt og at det ikke er snakk om at det er mulig å få gjort før termin. Huff! Nei, håper jeg snart får litt informasjon så jeg har noe sikkert å forholde meg til!

Så, starten på permisjonen ble ikke så rolig og deilig som jeg hadde tenkt at den skulle bli! Håper at alt ordner seg snart, og at jeg kan få bruke kreftene mine på å forberede meg til fødselen og nyte den siste tiden med småen i magen.

Beklager for at sånt sutrete innlegg før en kjekk helg med fotballkamp og 17.mai feiring! Men, kjente jeg trengte å få det ut. Satser på at neste innlegg blir mer positivt! Kontroll igjen på tirsdag forresten! Gleder meg til det! Siste kontroll før kontroll på termindagen!

Håper du har en kjempe fin helg og får en fantastisk fin 17.mai!
Rebecca

Uke 36, øver oss på våken netter

Hei på deg!

Da er snart uke 36 overstått, og i går så var vi på kontroll. Fortsatt så er alt som det skal, og selv om magemålet mitt er litt over gjennomsnittet så vokser jeg jevnt etter min egen kurve så det trengte jeg ikke å bekymre meg over. Så det er jo godt å vite!

Natt til i dag var litt av en prøvelse! La meg tidlig, var dårlig og hadde vondt over alt. Men, jeg fikk ikke sove før det var gått en time eller noe sånt. Også våknet jeg i 1 - halv 2 tiden fordi jeg måtte tisse. Ikke det at det er noe nytt! Haha. Men, jeg fikk ikke sove igjen etter jeg hadde tisset. Vanligvis så ligger jeg våken i maks en time også sovner jeg. Men i natt så våknet min kjære mann også, og småen i magen var så utrolig aktiv og var ikke enig i at det var sove tid. Uansett hvordan jeg lå så sparket han opp i lungene og romsterte som bare det. Helt til jeg satt meg opp, og da var det ikke mye sjanse å få sove! Så har vært en lang natt med lite søvn. Og, selv om jeg er vant til å ikke sove så mye så er ikke min stakkars mann vant til det. Så i natt var han oppe nesten hele natten og passet på at jeg hadde det bra. Også skulle han på jobb klokken tidlig i dag, så håper han ikke er helt zombie på jobb. Men, det er en god øvelse da! Er greit å bli litt vant til det før prinsen kommer til verden.

Også fikk vi jo gode nyheter av jordmoren i går.. Haha! Fortalte hun at jeg hadde ringt KK fordi jeg var ganske hysterisk en natt babyen ikke var aktiv som han pleier. I telefonen fikk jeg tips om hva jeg skulle gjøre og beskjed om at babyene stort sett sover på natten. Men, jeg VET at min lille sjarmør ikke sover om natten men elsker å holde meg våken etter jeg har tisset på nattestid. Så uansett, jordmoren fortalte at de fleste holder på døgnrytmen som de hadde i magen!! Så, jeg tenker at det er greit å være forberedt på at han kan bli nattmenneske som sin mor har vært.

Ellers så gleder jeg med som bare det til han kommer! Men, føler det er alt for lenge til termin. Vil helst treffe han nå snart. Så, jeg krysser fingrene for at han finne veien ut snart. Å føde fra 3 uker før termin er jo innafor, så man kan jo håpe. Ikke misforstå meg, jeg er ikke lei av å være gravid. Det er helt fantastisk å kjenne liv i magen og se magen vokse og vokse, men jeg begynner å bli litt utålmodig kjenner jeg. Men, vi hadde en deal, han får ikke komme før de er ferdig med rørene. Og, hvis ikke det har skjedd noe som jeg ikke vet om så blir de ferdig i dag! Så da er alt på stell. Må bare rydde og vaske ferdig rundt om kring så kan han bare komme. Da tror jeg rett og slett ikke vi kan bli mer klar.

Forresten, er det andre gravide eller som har vært gravid som har vært veldig på dette med "redebygging"?? Min mann mobber meg litt på grunn av dette. Har til og med begynt å rydde i boden og klesskapene for at alt skal være i orden til han kommer, og at hjernen min ikke begynner å tenke på det etter småen kommer.

Håper du får en flott helg!
Rebecca

BaByShower

Hei på deg!

Babyshower.. Yey or ney? Det er ikke alltid godt å si hva folk mener om dette.
For meg så er dette noe jeg ikke kjenner så godt til, og hadde frem til denne helgen kun vært i bayshower en gang. Noe jeg syntes var KJEMPE koselig! Jeg tenker det er en flott måte å få treffes når det nærmer seg termin, evt etter barnet er kommet hvis det er det som passer best. Da får man skravlet fra seg, også er det vanlig at gjestene har med fødselsgave til barnet. I tillegg så får vi leke gøye leker! Dette med gaver er jo kjempe koselig, og jeg tenker litt at hvis man ikke får treffes før eller ikke så lenge etter babyen er født så kan det jo godt være klærne ikke passer, at man ikke vil forstyrre de nybakte foreldrene den første tiden da den ofte er forbeholdt familie. Det er godt å få være sammen med gode venninner sånn på tampen i en ellers hektisk hverdag. Så for meg så er det definitivt yey til babyshower.

Men, jeg visste ikke hva venninnene mine tenkte om å arrangere dette for meg. Også visste jeg ikke om jeg skulle si at jeg ønsket med babyshower.. For, det er ikke såå lenge siden de styrte på for å ordne med utdrikningslag til meg og sånt! Så, jeg endte med å ikke spørre om de kunne arrangere det. Og ettersom tiden gikk og jeg det ikke skjedde noe, og jeg ikke hørte noe.. Det er ikke alle som alltid er like flinke til å ikke røpe noe (!) så fant jeg ut at da ville jeg ha en jentekveld før babyen kommer i alle fall. Så da spurte jeg en av mine beste venninner som bor rett borti gaten her om vi kunne arrangere det hos henne siden vi da ville være uten kjøkken eller bad. Så det var heldigvis ikke noe problem.

Det jeg ikke visste var at de hadde planlagt babyshower :) Så på fredag var vi samlet en gjeng gode venninner med god snacks og godt humør. Bleiekake, gjetting av mage størrelse, gjetting på når babyen blir født og hvor stor den blir var det også tid til. Det var rett og slett kjempe koselig! Også fikk vi masse flotte gaver, ting vi ønsket oss som baby-nest f.eks.
Jeg hadde en helt fantastisk kveld og er så glad og lykkelig for at jeg har så gode venninner som er så glad i meg/ oss og som gleder seg så mye sammen med oss.
For meg så blir dette et minne for livet, og jeg håper venninnene mine også koste seg masse!

Deilige cupcakes

Blir spennende å se hvem som har rett eller er nærmest! 

Kjempe gøy med bleiekake!

Så igjen, tusen tusen takk jenter! Jeg er kjempe glad i dere, og vi gleder oss masse til småen skal få hilse på alle de flotte super tantene han er så heldig å ha når han kommer.

Håper du har hatt en super helg, det har jeg i allefall! I dag er det bare 1. mnd til termin! HJEELP!
Blir spennende å se hva som skjer fremover!
Rebecca

Uke 35, tiden flyr!

Hei på deg.

Føler det bare er noen dager siden sist jeg skrev et innlegg her, men ser nå at det er blitt en stund siden! Plutselig er vi kommet til uke 35, og det er snart bare en måned igjen til termin!

Jeg trodde jo jeg hadde vært så flink med å få alt på stell til småen kommer.. Men, noen ting glemmer man tydeligvis! Haha. Vi kjøpte for en god stund siden en veldig flott brukt barnevogn. Men, i dag oppdaget jeg at vi har glemt å vaske den! Er greit at jeg kom på dette før babyen er født, så blir den rein og fin til første trilleturen. Ellers så har jeg oppdaget at vi mangler litt klær (noe jeg var overbevist om at vi hadde nok av)! Men, noen gensere og  t skjorter er nå heldigvis ikke så styrete å få tak i. Ellers så er det jo flott å ha noe vi kan ønske oss til fødselen.

Så, de siste dagene her har egentlig gått i mye rydding og vasking av klær, sengetøy, vaskekluter osv. Deilig med alt som er gjort! Også har det hopet seg litt opp når vi har vært uten vaskemaskin. De er forresten kommet over halvveis med rørfornyingen! Jeg hadde gruet meg veldig, men det var jo ikke noe å grue seg til! Ikke så langt i alle fall. Og nå er det bare litt over en uke til de etter planen skal være ferdig på badet også så da er det over. Og da er det egentlig bare for småen til å komme.
Vi krysser fingrene for at han holder seg i magen til de er ferdig med rørene, alt blir litt lettere da. Men, jeg føler på meg at han ikke har tenkt å vente til termin, Har hatt noen rare vondter i magen som jeg ikke helt vet hva er, så velger å tro at han kommer om ikke så veldig lenge.
Men igjen, jeg var overbevist om at vi skulle få vite på UL at det var en jente i magen. Så vet ikke helt om jeg kan stole på magefølelsen min når det gjelder graviditeten.

Har en gladnyhet forresten! Selv om jeg har mye smerter i bekken og rygg, så har jeg fått mer energi enn jeg har hatt omtrent siden jeg ble gravid! Jeg får ikke sove på dagtid lengre, og samtidig orker jeg å rydde eller gå på butikken osv. Det er en så utrolig fantastisk god følelse! Så da håper jeg at det holder seg sånn de siste ukene så jeg har energi til å få ut småen. Jeg tror litt av det er fordi alt er i orden med NAV i forhold til sykemeldinger og mammapermisjon. Så nå er jeg blitt litt god på dette med foreldrepenger! Føler jeg ikke har kontroll på dette med pappaperm, men det får vi finne ut av når det nærmer seg.

Ellers så har jeg begynt å pakke sykehusbag både til babyen, pappaen og meg. Kanskje jeg skal se om jeg får laget ett innlegg om dette neste gang? Er helt sikker på at jeg pakker for mye, men det får heller bare være. Sykehusbagen min blir ikke like "fancy" som fotballfruen sin f.eks.

Håper du får en flott langhelg, og at mai starter med strålende vær!
Rebecca

Fødsels-forberedende kurs

Hei på deg!

Denne helgen så var det som nevnt i tidligere innlegg fødsels-forberedende kurs på KK.
Da vi meldte oss på kurset så visste vi egentlig fint lite om hva det gikk ut på. Det vi visste var at vi ville få omvisning på KK og få informasjon om fødsel. Det var en del som spurte på forhånd om det er sånt kurs som man ser på film. Du vet, der man lærer pusteøvelser osv. Men, nå som vi har vært på dette kurset så kan jeg fortelle at det er ikke sånn som det er på film, ikke i det hele tatt. Ikke dette kurset som vi var på i alle fall.

På kurset pleier det å være 10 gravide og 10 ledsagere og to jordmødre. De fleste tar dette kurset 4-8 uker før termin. Jordmødrene anbefaler at man skal ta det rundt uke 36, men siden jeg er i så dårlig form så ville jeg ta det nå når jeg vet at jeg kan klare det isteden for å vente og risikere å være for dårlig til å være med. I går da vi var på kurs var det kun 5 par, så da var det kun en jordmor som holdt kurset, uten at jeg følte at det var negativt på noen måte.
Vel, det er kurs som de fleste andre kurs. Power point, informasjonshefter (VELDIG greit å ha) og filmsnutt. Det ble gått igjennom veldig mye i løpet av de timene vi var der. Hovedpunktene var vel:
- Fødselsfasene, hva skjer?, når ringer man føden?, hvilke tegn er det på at fødselen er i gang osv.
- Ledsagers rolle
- Smertelinding
- De ulike avdelingene ved KK
- Hvis noe ikke går "etter planen", keisersnitt
- Barseltid og amming

Så det ble en god del detaljer om både slim, blod, lukt, klipp, rifter osv. Men, det var helt greit egentlig. Selv om jeg visste mye fra før, så fikk jeg masse god informasjon også er det veldig greit å få slik info fra en sikker kilde, ikke bare babyverden og andre nettsider.

Siden jeg fikk en dårlig opplevelse med spinalprøven så har jeg litt angst for å skulle få epidural, så for meg så var alternativ smertelindring kjempe viktig å få mer informasjon om. Det finnes jo mange andre typer smertelindring, selv om jeg ikke får inntrykk av at noen av de er like gode som epiduralen. På KK får man ikke tilbud om lystgass, og det er jo greit å vite før fødselen så jeg ikke møter opp der og forventer å få det! Så, er spent på om jeg klarer meg med de andre typene smertelindring. Men, blir det for ille så tenker jeg at angsten viker for epiduralen, haha.

Også var det fantastisk å få omvisning på KK! Så nå har vi fått litt kontroll på hvordan rommene ser ut, hvor barsel avdelingene er og hvilke utstyr de har på de ulike avdelingene. Jeg trodde f.eks at det kun var på avdelingen Storken de hadde badekar, men heldigvis så stemmer ikke det! Badekar som smertelindring kan jeg få på alle tre avdelingene, men det er kun på Storken de tilbyr gravide å føde i badekar, foreløpig i alle fall. Men, på Storken får man ikke epidural. Dessuten er det ikke sikkert jeg får føde på Storken selv om jeg spør veldig fint når fødselen er i gang. Er det fult så er det ikke så mye å gjøre med det. Men, det er lov å spørre og komme med ønsker om hvor man vil føde i alle fall.

For meg var det topp med ett slikt kurs! Jeg tror også det var greit for min kjære, så vet han også litt mer hva man kan forvente. Også er det greit at han også får noen tips til fødselen, ang å ha med seg proviant, hva som ikke er populært på fødestuen osv.

To tips skal vi i alle fall ta med videre!
1. Gi beskjed til en eller to om hva som skjer. Slå AV mobilene, vær utilgjengelig i noen timer også etter fødselen. Bruk tiden på hverandre og barnet.
2. Begrens besøk på KK, men også hjemme i 3-4 UKER etter fødselen. Bli kjent med barnet, bli trygg på amming/ mating osv. Prioriter gode hjelpere til å komme på besøk, som nybakte foreldre ikke prioriter de som venter ryddig hjem, kaffe og kaker.

Så vet dere det, hvis dere skal komme på besøk kort tid etter fødsel så blir det de som har med middag o.l som blir prioritert. Haha

Håper du har hatt en super helg i solen!
Rebecca

Lite nytt

Hei på deg

Her flyr tiden av gårde, og jeg gleder meg over å se magen bli større og større!
Det skjer ikke så mye nytt her, stort sett så er ting stabilt med trøtthet og bekkensmerter.
Heldigvis så er jeg ikke like trøtt hver dag nå som jeg er sykemeldt 100% og våren er på vei. Det er ganske deilig å kunne støvsuge eller vaske klær uten å føle meg syk etterpå.

Småen beveger seg på en annen måte enn tidligere. Det er ikke så mye harde spark og dunking som før. Nå er det mer glidende bevegelser på en måte. Også har jeg fått beskjed om at han ligger med hodet ned og at hodet snart er festet! Så det er jo greit å vite :) I begynnelsen så jeg nesten for meg at han kom til å ligge seg på tvers bare for å være litt sta og vanskelig. Haha.
Det er veldig rart men godt å kjenne at jeg har en baby i magen, og jeg gleder meg masse til å få treffe han. Men, det blir jo rart å ikke kjenne liv i magen mer når han kommer ut. Hmm, men jeg er vel kanskje litt for opptatt med småen når han kommer ut til at jeg får tenkt over at det er stille i magen.

Ellers så er det litt kaos i heimen. Det er rør-fornying i blokken, så nå har de begynt på kjøkkenet mitt. Noe som betyr at jeg er uten vann, avløp, vaskemaskin og oppvaskmaskin. Heldigvis så er det mulig å bruke badet! Men, det går mye i enkel matlaging og mye engangs glass o.l. Heldigvis så er det felles vaskemaskin i en brakke utenfor her, men er litt mer tiltak å vaske klær nå! Også er det myyye støy, borring, banking og fuglene må vite hva annet de holder på med. Men, jeg trøster meg med at de endelig har fått kommet i gang og at de etter planen skal bli ferdig i mai. Jeg kan ikke forestille meg hvor mye styr det hadde blitt om de skulle gjort dette i sommer etter småen er kommet.
Det er litt rart å ha fremmede mennesker rekende inn og ut av leiligheten da, men de jeg har snakket med er veldig hyggelig så det går egentlig greit.

Nå etter påske så hadde vi en trist episode her hjemme. Shabsam, den ene pusen vår på 10år var blitt kjempe syk og helt gul i huden, øyne og munnen. Ikke ville hun spise eller drikke. Hun ville ikke ha tunfisk en gang, og hun har alltid vært et skikkelig matvrak! I fjor var hun ganske overvektig og nå bare raste hun ned i vekt. Huff, det var ikke noe enkelt valg men vi måtte til slutt avlive henne. Det er blitt ganske tomt i leiligheten uten henne. Og den andre pusen vår savner henne også merker vi. Det blir rart å ikke ha henne her mer, men så vondt som hun hadde det på slutten så føler jeg ikke at vi kunne gjort noe annet.

Vel, på lørdag så skal vi på fødselsforberedende kurs på KK med omvisning. Tror det blir spennende, og jeg gleder meg til å få mer info om selve fødselen, amming osv. Ikke minst så gleder jeg meg til å få se føden. Få litt oversikt over hva som skjer og hvor jeg skal. Selv om jeg ikke gruer meg så mye til fødselen enda, så kan det jo være greit å få masse informasjon så jeg ikke begynner å grue meg heller.. haha.

Nå er det på tide med litt lunsj kjenner jeg!
Håper du har en flott dag, og at våren kommer som lovet til helgen.

Rebecca

Skjer ikke så veldig mye..

Hei på deg.

Nå er det bare 8uker og to dager igjen til termin. Noen ganger så går tiden kjempe fort, mens andre ganger så går det så utrolig sakte. Det meste er i orden, men det er fortsatt en del ting som må ordnes, som å pakke sykehusbag, vaske ferdig babyklær/ sengetøy osv. Men, jeg føler ikke det haster så mye enda. Håper jeg har rett! Syntes han kan vente noen uker til før han bestemmer seg for å komme.

Ellers så har jeg omsider meldt oss på fødselforberedendekurs. Vi hadde bestemt oss at vi ville på et sånt kurs, men det var tre ulike kurs å velge mellom(!) så det har tatt litt tid før vi bestemte oss.
Vi kunne velge mellom kurs arrangert av helsestasjonen, dette var gratis men foregår på dagtid og er uten omvisning på KK. Et kurs er arrangert av privat jordmor, det strekker seg over to kvelder og inkluderer omvisning på KK, jeg tror det kostet rundt 1000kr. Eller så kunne vi velge et kurs som foregår på sykehushotellet på Haukeland, det koster 1200kr, inkluderer lunsj og omvisning på KK og blir arrangert en lørdag fra 10-15. Vi valgte dette siste fordi min mann slipper å ta seg fri fra jobb, og jeg pleier å være i bedre form tidlig på dagen enn om kvelden. Jeg er veldig spent på hva vi går igjennom i løpet av disse timene, også gleder jeg meg til en omvisning. Jeg håper at jeg vil føle meg en del tryggere når jeg vet litt mer om hvordan det er på KK og hvor jeg skal.

Utenom dette så skjer det ikke så mye nytt. Formen holder seg stabil sånn passe dårlig. Men, nå når jeg har vært 100% sykemeldt en stund så har jeg sluttet å ligge våken pga smerter i bekkenet! Jeg våkner heller ikke av smerter når jeg snur meg. Det er helt fantastisk! Så jeg er redd for at jeg bør prøve å få forlenget sykemeldingen så kanskje jeg føler meg litt mer opplagt.

Jeg tror småen trives godt i magen. Han er i alle fall blitt kjempe aktiv, eller så har han alltid vært aktiv men jeg kjenner det bedre nå som det begynner å bli trangt om plassen.
Men, det er i alle fall fantastisk å kjenne at det er masse liv, også er det ganske gøy å se at magen hopper og lever sitt eget liv. Det er litt kjedelig at han er litt sjenert, så når noen andre skal kjenne at han sparker så gir han seg stortsett! Så da må de være tålmodig og vente, eller så skjer det veldig lite.
På sist kontroll hos jordmor så fortalte jeg at jeg var litt bekymret, for han hadde vært så lite aktiv den helgen i forhold til hva han pleier. Når hun skulle lytte på hjertelyden så måtte hun trykke litt på magen for å finne ut hvor hun skulle begynne å "leite". Så hver gang hun trykte meg på magen så fikk hun et ganske kraftig spark i hånden, som om han sa la mammaen min være i fred! Det var kjempe morsomt! Så hun kom frem til at det ikke var noe å bekymre seg for når det var så gode spark fra han.

Håper du har hatt en flott avslappende påske!

Rebecca

De siste ukene..

Hei på deg!

De siste ukene har det vært mye kaos i hodet mitt, og jeg har ikke helt visst hvordan jeg har følt det.
Jeg har tenkt alt for mye på alt som kan gå galt, og har ikke helt klart å fokusere på de positive og gode tingene som skjer. Jeg har tenkt dette mange ganger, og sikkert sagt det mange ganger også. Men, jeg tenker så klart på en del av de samme tingene som "friske" gravide tenker på, hvordan bli fødselen, hvordan ser babyen ut, kommer alt til å gå bra? Kommer han rundt termin? Hvordan blir det etterpå? Men, i tillegg så har jeg vært kjempe stresset for alt som har med MSen å gjøre.
Hva hvis jeg blir dårligere og mer sliten frem mot fødselen? Kan MSen ha ødelagt muligheten min til å føde naturlig selv om jeg er ganske frisk ? (helt på tur tanke, jeg vet!!) Hva skjer hvis jeg merker jeg blir dårlig etter fødselen? Hva hvis jeg ikke kan amme fordi jeg må begynne på medisiner? Hva hvis jeg blir syk og ikke kan være mamma for sønnen min den første tiden?! Hva hvis jeg får attakker når jeg er i permisjon og ikke er i stand til å ta vare på gutten min på egenhånd? Hva hvis jeg ikke kan være den mammaen jeg har drømt om å være?

Ja, dette er noen av tankene som har svirret rundt i hodet mitt. Og, det er kanskje unødvendig å si hvor stresset jeg blir av alle disse tankene? Jeg pleier jo å være ganske positiv og tenke at dette klarer jeg/vi! Dette går bra! Men, jeg har ikke klart det den siste tiden. Stamcellebehandling har begynt å gnage seg fast i hodet mitt, men vil jeg egentlig prøve det? Hva hvis jeg ikke blir sykere? Hva hvis jeg får gode medisiner som ikke har ekle bivirkninger? Er det da verdt det å være så lenge borte fra babyen som kommer? Jeg har kommet frem til at en av grunnene til at jeg er blitt så usikker og redd for alle disse tingene er fordi det har gått så lang tid siden sist jeg snakket med noen på Haukeland om sykdommen og hva jeg egentlig kan forvente etter fødselen.

Så, heldigvis så kunne jeg bare sende en mail til min fantastiske sykepleier og avtale en time.
Jeg følte meg ganske dum, for jeg gråt og gråt, bablet i vei om masse som ikke har noe med sykdommen å gjøre. Men, jeg trengte virkelig å snakke med noen som forstod litt hvordan jeg har det. Også fikk vi gått igjennom alle spørsmålene mine og alt jeg er redd for ang sykdommen. Selv om hun ikke kunne gi meg noe fasit svar så kunne hun love meg at hun skulle snakke med legene om hvor tidlig etter fødselen jeg burde komme til kontroll, og sette meg opp på en time seinest i august så vi har kontroll på hva kroppen mener. Så det var veldig betryggende. Også var det godt å få litt bekreftelse på at jeg ikke er blitt syk i hodet.

Det jeg har lært av dette er at det hjelper ikke å stresse og tenke for mye på ting som man ikke kan vite om kommer til å skje. Og, hvis du føler deg usikker så ta kontakt med kontaktpersonen din på sykehuset! Ha kontakt med de hele veien, og ikke gjør det samme som meg og føl at du klarer deg uten støtte, info og evt hjelp fra sykehuset. Det er bedre å ha en samtale for mye enn en for lite med sykepleier eller evt legen. Da kan du i allefall bli litt tryggere på de tingene som har med sykdommen å gjøre. Gravide har visst nok å tenke på om man ikke skal tenke på sykdommen i tillegg!

Det var i alle fall fantastisk for meg å få litt råd og veiledning midt i min små hysteriske tilstand!

Håper du har hatt en kjempe flott helg
Rebecca

Kjenner jeg må lufte litt!

Hei på deg!

Nå for tiden så er det veldig inn å legge ut lister over ting man ikke skal si til gravide evt gjøre med/mot gravide.. Noen av disse listene er ganske morsom, andre helt fjern, men noen få punkter kan jeg si at jeg kjenner meg igjen i. Ting som så stor du er blitt osv syntes jeg ikke er irriterende (enda). Men det er mest fordi jeg ikke føler jeg er så stor, også er jeg fortsatt på det stadiet der jeg bare er glad for at jeg har fått sånn fin mage.

Uansett, det jeg ser at går igjen på de fleste listene er "Graviditet er ingen sykdom".
Neste personen som sier dette til meg på en ikke humoristisk måte tror jeg at jeg kommer til å bite hodet av! Allerede da jeg var hos legen for første gang etter jeg ble gravid så spurte han Ser du på graviditeten som en sykdom?! Jeg må få legge til at dette ikke var min fastlege, men en som var vikar for han. Bakgrunnen for spørsmålet var at jeg fortalte at jeg jobber i butikk og at vi har post i butikk hvor det er mange tunge løft. Så jeg lurte på om han kunne fortelle meg omtrent hvor tungt man bør være forsiktig med å løfte. Da han stile meg dette spørsmålet ble jeg ganske paff! Så jeg sier at så klart gjør jeg ikke det! Men, kan jeg løfte 25kg? Nei sier han. 20kg? Nei.. 15kg? Nei... 10kg? Nei, det bør du ikke gjøre.. Jeg sa bare ok, men jeg tenkte hva i .... kunne han ikke bare sagt at jeg ikke burde løfte noe som var 10kg eller mer?! Trenger man å være så frekk??

Jeg har også fått samme beskjeden når jeg først fikk bekkenløsning og ikke kunne gå mer enn til toalettet og tilbake. Nå må du ikke gjøre deg helt hjelpeløs bare fordi du er gravid, det er ikke en sykdom vet du! Var svaret jeg fikk av fastlegen da jeg var hos han og forklarte situasjonen min og sa jeg trengte sykemelding for jeg klarte ikke å gå på jobb.. Etter mye om og men så fikk jeg sykemelding noen uker og henvisning til fysio. Da jeg var tilbake var jeg ikke blitt noe særlig bedre og sa jeg trengte en ny sykemelding. Det ville han ikke gi meg, for det er jo ikke en sykdom å være gravid! Det finnes tusenvis av kvinner som til en hver tid er gravid og i jobb, så da burde jeg også gå på jobb.. Der og da trodde jeg at hjernen min skulle eksplodere! Men også her måtte jeg diskutere med han ganske lenge før han til slutt skrev ut ny sykemelding. Han kunne ikke se problemet med å gå på jobb, jeg kunne bare sitte i ro i kassen og siden jeg jobber med min mann kunne jo jeg sitte på med han til jobb også kunne han kjøre meg hjem når jeg var ferdig (men i hans arbeidstid vel og merke!). Nei, vet du hva?! Så overkjørt jeg følte meg den dagen der.. Jeg hadde ikke forlatt det legekontoret før han hadde hørt på meg kan jeg fortelle deg.

Vel, dette er ikke de eneste gangene jeg har fått høre kommentaren. Men, det er disse gangene jeg har blitt mest forbanna. Jeg kjenner at jeg blir kjempe sint, spesielt når menn forteller meg det! Prøv å først gå i 3mnd med spying og ingen matlyst der du bare er trøtt, sliten og vil sove. For å så fortsette med at det kjennes ut som om noen har tatt løpefart å kneet deg mellom beina og vondt i hoftene, rygg osv. Så selv om babyen i magen ikke er en sykdom så er det mange andre plager som kommer med en graviditet! Hvis man spyr og ikke er gravid så er man jo syk, hvis man nesten ikke kan gå fordi man har smerter så regnes man som syk når man ikke er gravid.. Jeg kan fortsette og fortsette på listen, men jeg tror du skjønner poenget mitt.

Puh! Det var godt å få dette ut.. Jeg syntes folk skal tenke seg litt om før de sier noe om noe som helst. Alle opplever f.eks graviditet forskjellig, så man kan gi tips og råd.. Men, ikke vær en bedreviter og fortell hvordan noen har det eller burde hatt det.

Håper du har en fin fin uke!
Rebecca

Plutselig tredje trimester!

Hei på deg!

Det går litt tid mellom hvert innlegg her innimellom merker jeg. Men, det er jo ikke alltid det er så mye å fortelle. Denne gangen er det mest fordi den siste uken har vært veldig tung og tøff.
Jeg har latt meg selv tenke alt for mye, og har vært mye stresset, trist og lei. Men, har fått ordnet meg en time hos MS sykepleieren neste uke, så da håper jeg ting løsner litt.
I tillegg så har jeg fått bekkenløsning. Og det er grådig vondt kan jeg fortelle deg! Det værste for min del er at jeg ikke klarer å sove. Før helgen måtte jeg dra hjem fra jobb fordi jeg hadde så vondt, og i helgen våknet jeg om natten og lå våken i noen timer før jeg klarte å få litt kontroll på vondten og klarte å sove igjen. Det er veldig slitsomt, så nå har jeg blitt mer sykemeldt og skal ikke jobbe så mye som jeg har gjort. Jeg håper at jeg klarer å jobbe de få timene jeg skal jobbe nå og slipper å bli 100%sykemeldt før jeg skal ut i permisjon.

Nå er det forresten ikke så lenge til jeg må ut i permisjon heller! UÆÆ!! Er litt skummelt at det etterhvert nærmer seg fødselen, men heldigvis så er det meste på plass. Jeg håper babyrommet blir klart i løpet av noen uker nå så får vi en bedre oversikt over hva vi mangler. Heldigvis så får vi masse god hjelp med ting som vi ikke er så veldig gode på, så da regner jeg med at det ordner seg.

Men, dette med permisjon! Det er ikke bare bare kan jeg fortelle deg! Etter mye frem og tilbake så føler jeg at jeg begynner å få litt kontroll. Men, fedrekvoten sliter vi litt mer med. Det er jo så mange måter for far å ta denne permisjonen. Alle 10ukene sammenhengende? En uke her og to uker der? Gradert/ fleksibelt uttak hvor far er hjemme bare noen dager i uken og jobber noen dager i uken? Også prøver vi og få det til å passe litt for arbeidsgiveren vår også. Er unødvendig å ta ut permisjonen når vi vet at det er kjempe hektisk hvis vi kan ta den ut en annen gang. I alle fall når vi jobber på samme sted, så tenker vi kanskje litt mer over dette. Snart må min søknad inn, så håper jeg snart får kontroll på den i alle fall. Far sin kan heldigvis vente litt.
Visste du forresten at du kan ringe NAV for å få veiledning til å fylle ut søknaden? Eller chatte med noen som kan det på NAV.no, eller til og med stille spørsmål på facebook? Jeg har både chattet med de og stilt spørsmål på facebook og syntes det er kjempe gode tilbud for oss som lurer på alt mulig.

Så, for tiden er det mye som skjer. Jeg kjenner masse liv i magen, og magen vokser og vokser. Så, selv om jeg ikke bare har det bra så er det masse å glede seg over også. Det morsomste er når vi ser at babyen beveger seg. Hele magen rister når han sparker hardt. Håper vi får det på film før han kommer. Hehe, Også håper jeg at han klarer å holde seg der inne frem til termin!
Det er veldig rart å tenke på at det bare er 12 uker igjen til termin!

Håper du har en fin fin dag :)
Rebecca

Tanker om stamcelle behandling

Hei på deg..

Til tross for at mitt forrige innlegg er happy happy, så har de siste ukene vært ganske tung for meg.
Med smerter og plager, ikke kunne gått på jobb så begynner tankene å spinne.
I tillegg så har det vært mange artikler i BT om MS og stamcelle behandling.
Noen av artiklene jeg har lest er om Rogne, Knappskog og Fjæra. Det finnes etterhvert ganske mange artikler rundt dette, og det er flott at BT setter søkelyset på temaet.

Men, det får meg jo til å tenke. Da jeg fikk diagnosen og folk snakket om stamcelle behandling så tenkte jeg at det er ikke aktuelt for meg med mindre jeg blir kjempe syk! Å sette livet sitt på hold så lenge og håpe at det virker er ikke bare bare, og jeg tenkte at da burde sykdommen være ganske merkbar i hverdagen før jeg ville gjort noe så drastisk. Men, når jeg leser om at en f.eks ikke bør være for syk før en sånn behandling så tenker jeg at det kanskje er dumt å ikke begynne å tenke på det allerede nå..

Nå som det er gått en stund siden jeg fikk diagnosen og jeg har kjent på kroppen hvordan det er å ha MS selv uten å ha attaker så kjenner jeg at det ikke er noe kjekt. Å kjenne på hvordan kroppen kjennes tung og sliten, ikke ha energi og overskudd til det jeg vil gjøre og gjorde før. Nei, det er ikke lett. Tenk om jeg etter en slik behandling kunne blitt frisk og få tilbake energien jeg hadde før. Og, ikke minst hvis jeg blir såpass frisk at betennelsen de fant i hjernen sist forsvinner og ikke kommer tilbake! Det å gå å være redd for å få attak er veldig slitsomt, hver gang jeg blir nummen i en arm eller ansiktet så får jeg jo omtrent panikk.

Det som har fått meg til å tenke masse på dette den siste tiden er også det at jeg er gravid. Tenk om jeg blir en veldig syk mamma? Tenk om jeg blir syk rett etter fødselen og ikke får oppleve de første månedene med småen på samme måte som jeg hadde hvis jeg hadde vært frisk? Tenk om jeg får attak og ikke kan ta vare på han uten hjelp? Og, når han blir eldre. Hva hvis jeg ikke kan være en mamma som er med på avslutninger og treninger? Jeg vet det er masse om og hvis og dersom. Og, jeg krysser alt jeg har for at alt skal gå bra! Men, å måtte tenke på alt dette i tillegg til alt det andre som er skummelt med å få sitt første barn er ganske tungt.. Heldigvis så er det ikke alle dager det er så mange tanker som surrer rundt i hodet.

De fleste norske som går igjennom en stamcelle behandling reiser til utlandet for å få det gjennomført. Nåløyet man skal igjennom for å få en slik behandling i Norge er så lite og trangt at det nesten ikke er noen som får det. Så da må man spare masse penger, undersøke sykehus og sjekke om man får behandling i andre land f.eks Sverige eller Israel. Men, dette kan komme på over en million kroner (!) og man har jo ingen garanti for at man blir helt frisk selv om veldig mange har hatt kjempe gode resultater av behandlingen.

Jeg håper sykehusene i Norge revurderer en del av kriteriene de har når man ser hvor god effekt mange har av behandlingen. Og at flere kan få denne behandlingen i Norge. Ja, det koster mye penger. Men, medisiner som koster over 100 tusen pr år, evt det medisinene man får ved attak koster, prisen for at mange blir ufør eller sykemeldt og ikke minst den prisen hver enkelt med MS betaler hver dag med å bruke opp all energien sin på å gå på jobb, eller på å ta en kopp kaffe med venner eller andre problemer en har som følge av sykdommen. Så i mitt regnestykke så vil det være mindre økonomisk belastende for samfunnet å gi flere slik behandling, og så klart for den som er syk og de pårørende.

Det blir spennende å se i tiden fremover hvordan diskusjonen rundt dette vil bli, jeg håper som sagt flere og flere kan få denne behandlingen i Norge! Også håper jeg at jeg ikke føler det er noe jeg selv må vurdere eller gjøre på en stund enda.

Håper du får en fin helg!
Rebecca