Hei på deg.
I dette innlegget tenkte jeg å samle resten av informasjonen som står i heftet jeg har brukt som utgangspunkt for de andre fakta innleggene mine. Grunnen til dette er at det står så lite om hver av disse temaene, så det er ikke noe poeng å lage innlegg på tre linjer bare for å dele opp informasjonen.
Hva kan jeg gjøre for å unngå atakk?
Medisin har avgjørende betydning for hyppighet og alvorlighetsgraden av atakkene. Regelmessig mosjon og riktig ernæring er viktig i tillegg for din generelle helsetilstand. På MS-forbundets hjemmeside kan du blant annet få råd og veiledning om kosthold og trening.
Hvilken innflytelse har MS på arbeid og utdannelse?
Mange med MS fortsetter med arbeid og utdanning. Både arbeidsgivere og utdannelsesinstitusjoner er generelt imøtekommende for å finne løsninger som hjelper deg til å fortsette i jobb eller utdanning om det er behov for det.
Er det risiko for at mine barn arver MS?
Det er litt større risiko for at barn av foreldre med MS får sykdommen sammenlignet med barn uten foreldre med MS.
Hva skal jeg fortelle familie og venner?
Det er viktig å være åpen med dine nærmeste om diagnosen da de kan støtte og hjelpe deg med å komme videre. Noen syntes den beste løsningen er å gi en lett og enkel forklaring på hva MS er og hvordan de blir påvirket av sykdommen. Prøv å imøtegå misforståelser om MS så ikke de rundt deg får feil oppfatning av diagnosen og symptomene dine. Tenk godt igjennom hvordan du vil fortelle det til dine nærmeste og evt barn så de slipper å uroe seg unødig. Hos MS-forbundet kan du få rådgivning og brosjyrer som kan hjelpe deg og dine pårørende.
Det er mange som kan hjelpe
I tiden fremover har du gjerne behov for støtte og informasjon, og det er mange som kan hjelpe deg med dette. MS-forbundet har en rekke tilbud som kan hjelpe og du kan ta kontakt ved behov. På behandlingssenteret er personalet alltid villig til å støtte og dele erfaringer og råd som de har fra andre pasienter. Fokuser på det som gir deg glede og livskvalitet så hverdagen blir lettere og utfordringene mindre.
Fakta i dette innlegget er hentet fra et hefte jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.
Håper informasjonen har vært nyttig og lett å forstå. Legg gjerne igjen en kommentar om du har noe på hjerte.
Rebecca.
Viser innlegg med etiketten Fakta om MS. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fakta om MS. Vis alle innlegg
tirsdag 25. juni 2013
søndag 23. juni 2013
MS behandling
Hei på deg.
Jeg tenkte at det også kunne være litt greit med informasjon om hvordan MS kan påvirke livet ditt og hvilke behandlingstyper som finnes. Mange tenker at MS er verdens undergang, men det trenger det ikke nødendigvis å være. Mange kan leve ett normalt eller nærmest normalt liv med sykdommen store deler av livet.
MS påvirker alle pasienter ulikt. Noen går i perioder uten å ha symptomer på sykdommen mens andre har mer uttalte symptomer. Felles for alle er at det finnes behandlinger som kan hemme utviklingen av sykdommen og redusere symptomer.
Hva er behandlingsmulighetene for MS?
MS kan behandles på ulike måter avhengig av hvor alvorlig symptomene er og hvordan sykdommen har utviklet seg. Atakk behandles som regel med kortikosteroider som bekjemper betennelsesreaksjonene i lesjonene i hjerne og ryggmarg. Denne typen behandling gis ikke over lengre perioder og gis vanligvis kun i forbindelse med atakk. MS behandling er en livslang behandling og behandlingen er sykdomslindrende. Behandlingen påvirker kroppens naturlige immunforsvar og reduserer på denne måten lesjonene i hjerne og ryggmarg.
Hensikten med sykdomslindrende behandling er å gjøre symptomene mildene, føre til færre anfall og begrense utviklingen av sykdommen.
Ettersom MS utvikler seg forskjellig fra person til person vil også behandlingen variere fra pasient til pasient. Forskning gjør fortløpende fremskritt når det gjelder å forstå og behandle MS bedre.
For pasienter med atakkvis MS finnes det ulike former for sykdomslindrende behandling som effektivt kan endre sykdomsforløpet. Felles for behandlingene som finnes i dag er at de gis ved injeksjon/infusjon. Noen pasienter opplever bivirkninger ved behandling, men behandlingssenteret ditt kan gi deg gode råd og veiledning for hvordan du kan lindre bivirkningene.
Hvilke behandling passer best?
Hvilke behandling som passer for ulike pasienter kommer ann på hvilke type MS pasienten har. Nevrolog vil informere pasienten om fordeler, ulemper, effekt og risiko ved de ulike behandlingsalternativene. På bakgrunn av vurderingen vil nevrologen komme frem til hvilke behandling du skal benytte. Det er viktig at du som pasient snakket åpent med nevrolog og MS-sykepleier om hvilke bekymringer du har slik at du på best mulig måte kan få den nødvendige hjelpen til å leve med MS nå og i fremtiden. Uansett hvilke behandling som velges så skal du huske at vedvarende behandling har positiv effekt på din livskvalitet.
Fakta i dette innlegget er hentet fra heftet jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.
Håper dette innlegget svarer på en del spørsmål du har om behandling!
Rebecca
Jeg tenkte at det også kunne være litt greit med informasjon om hvordan MS kan påvirke livet ditt og hvilke behandlingstyper som finnes. Mange tenker at MS er verdens undergang, men det trenger det ikke nødendigvis å være. Mange kan leve ett normalt eller nærmest normalt liv med sykdommen store deler av livet.
MS påvirker alle pasienter ulikt. Noen går i perioder uten å ha symptomer på sykdommen mens andre har mer uttalte symptomer. Felles for alle er at det finnes behandlinger som kan hemme utviklingen av sykdommen og redusere symptomer.
Hva er behandlingsmulighetene for MS?
MS kan behandles på ulike måter avhengig av hvor alvorlig symptomene er og hvordan sykdommen har utviklet seg. Atakk behandles som regel med kortikosteroider som bekjemper betennelsesreaksjonene i lesjonene i hjerne og ryggmarg. Denne typen behandling gis ikke over lengre perioder og gis vanligvis kun i forbindelse med atakk. MS behandling er en livslang behandling og behandlingen er sykdomslindrende. Behandlingen påvirker kroppens naturlige immunforsvar og reduserer på denne måten lesjonene i hjerne og ryggmarg.
Hensikten med sykdomslindrende behandling er å gjøre symptomene mildene, føre til færre anfall og begrense utviklingen av sykdommen.
Ettersom MS utvikler seg forskjellig fra person til person vil også behandlingen variere fra pasient til pasient. Forskning gjør fortløpende fremskritt når det gjelder å forstå og behandle MS bedre.
For pasienter med atakkvis MS finnes det ulike former for sykdomslindrende behandling som effektivt kan endre sykdomsforløpet. Felles for behandlingene som finnes i dag er at de gis ved injeksjon/infusjon. Noen pasienter opplever bivirkninger ved behandling, men behandlingssenteret ditt kan gi deg gode råd og veiledning for hvordan du kan lindre bivirkningene.
Hvilke behandling passer best?
Hvilke behandling som passer for ulike pasienter kommer ann på hvilke type MS pasienten har. Nevrolog vil informere pasienten om fordeler, ulemper, effekt og risiko ved de ulike behandlingsalternativene. På bakgrunn av vurderingen vil nevrologen komme frem til hvilke behandling du skal benytte. Det er viktig at du som pasient snakket åpent med nevrolog og MS-sykepleier om hvilke bekymringer du har slik at du på best mulig måte kan få den nødvendige hjelpen til å leve med MS nå og i fremtiden. Uansett hvilke behandling som velges så skal du huske at vedvarende behandling har positiv effekt på din livskvalitet.
Fakta i dette innlegget er hentet fra heftet jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.
Håper dette innlegget svarer på en del spørsmål du har om behandling!
Rebecca
lørdag 22. juni 2013
Symptomer på MS
Hei på deg.
Jeg tenkte at det kunne være greit å legge ut en oversikt over symptomer på MS.
Det er viktig at når du leser om symptomene så ikke tenk SHIT jeg har MS og bli helt hysterisk. Av hele norges befolkning er det 250-350 personer som får diagnosen hvert år, så det er ikke en sykdom det er stor sjanse for at du har eller kommer til å få. Om du har foreldre med MS har du noe større risiko for å få MS, men risikoen er fortsatt ganske liten.
Det er mange ulike symptomer på MS som kan variere både i type og omfang. Hos noen er de forbigående mens andre får varige symptomer. Hvilke symptomer du får er avhengig av hvor i hjernen lesjonene (betennelsesreaksjonene) befinner seg og hvor lenge sykdommen har vært aktiv.
Vanlige symptomer:
Hvorfor personer blir rammet av MS vet man enda ikke. Forskere mener at f.eks. arv, miljø og etnisitet kan være faktorer som spiller inn. I varmere land er det færre som får MS enn i Nord-Amerika og Nord-Europa. Kvinner blir rammet av MS dobbelt så ofte som menn.
Det er altså ikke noe fasit på hvilken symptomer en med MS har hatt eller noen svar på hvorfor noen rammes av sykdommen og andre ikke. Heldigvis er det mye forskning rundt MS-gåten så kanskje har vi svar om en del år.
Fakta i dette innlegget er hentet fra et hefte jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.
Rebecca
Jeg tenkte at det kunne være greit å legge ut en oversikt over symptomer på MS.
Det er viktig at når du leser om symptomene så ikke tenk SHIT jeg har MS og bli helt hysterisk. Av hele norges befolkning er det 250-350 personer som får diagnosen hvert år, så det er ikke en sykdom det er stor sjanse for at du har eller kommer til å få. Om du har foreldre med MS har du noe større risiko for å få MS, men risikoen er fortsatt ganske liten.
Det er mange ulike symptomer på MS som kan variere både i type og omfang. Hos noen er de forbigående mens andre får varige symptomer. Hvilke symptomer du får er avhengig av hvor i hjernen lesjonene (betennelsesreaksjonene) befinner seg og hvor lenge sykdommen har vært aktiv.
Vanlige symptomer:
- Tretthet - et av de vanligste symptomene som kan påvirke generell funksjonsevne
- Synsforstyrrelser
- Balanseproblemer / problemer med å gå
- Forstyrrelse i hudens følsomhet
- Smerter
- Kognitive forandringer - sviktende konsentrasjon og hukommelse
- Nedstemthet
- Forstyrrelser med hensyn til avføring og urin
- Endring av seksuell funksjon
- Spastisitet (tendens til muskelkramper)
Hvorfor personer blir rammet av MS vet man enda ikke. Forskere mener at f.eks. arv, miljø og etnisitet kan være faktorer som spiller inn. I varmere land er det færre som får MS enn i Nord-Amerika og Nord-Europa. Kvinner blir rammet av MS dobbelt så ofte som menn.
Det er altså ikke noe fasit på hvilken symptomer en med MS har hatt eller noen svar på hvorfor noen rammes av sykdommen og andre ikke. Heldigvis er det mye forskning rundt MS-gåten så kanskje har vi svar om en del år.
Fakta i dette innlegget er hentet fra et hefte jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.
Rebecca
Hvordan diagnostiseres MS?
Hei på deg.
Å stille diagnosen MS er ikke en enkel sak og det innebærer flere ulike tester. Når jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om at det var kjempe vanskelig å få stilt en100% sikker diagnose. Legen fortalte at det gikk på om det var mest sannsynlig at jeg hadde eller ikke hadde diagnosen. Om dette varierer fra person til person er jeg ikke sikker på.
Når diagnosen skal stilles utfører legen en rekke nevrologiske tester for å vurdere om nervesystemet fungerer som normalt eller om det finnes avvik som skyldes forandringer i sentralnervesystemet. MR undersøkelse og spinalprøve er også vanlige prøver å ta for å få stilt en sikrere diagnose. MR er en undersøkelse hvor en ved hjelp av magnetisk resonans-teknikk får frem bilder som viser forandringer som f.eks betennelsesreaksjoner (lesjoner) som skyldes MS. Ved en spinalpunksjon tar legen en prøve av ryggmargsvæsken, denne blir undersøkt for forekomsten av antistoffer og cellekomponenter. Ofte viser prøven tegn på betennelsereaksjon i ryggmargsvæsken om pasienten har MS.
Jeg opplevde at det var en del venting på time til MR og ny MR samt ventetid for å få tatt spinalprøve, så det tar tid å få stilt en diagnose. Dette er både pga kø på sykehuset og at det tar litt tid for å se på bildene fra MR og for å få svar på spinalprøven.
Fakta til dette innlegget er hentet fra hefte jeg fikk på Haukeland sykehus utgitt av Novartis Norge.
Jeg håper dette gjorde det litt klarere hvordan legene arbeider for å finne ut om pasienten har MS eller ikke.
Rebecca
Å stille diagnosen MS er ikke en enkel sak og det innebærer flere ulike tester. Når jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om at det var kjempe vanskelig å få stilt en100% sikker diagnose. Legen fortalte at det gikk på om det var mest sannsynlig at jeg hadde eller ikke hadde diagnosen. Om dette varierer fra person til person er jeg ikke sikker på.
Når diagnosen skal stilles utfører legen en rekke nevrologiske tester for å vurdere om nervesystemet fungerer som normalt eller om det finnes avvik som skyldes forandringer i sentralnervesystemet. MR undersøkelse og spinalprøve er også vanlige prøver å ta for å få stilt en sikrere diagnose. MR er en undersøkelse hvor en ved hjelp av magnetisk resonans-teknikk får frem bilder som viser forandringer som f.eks betennelsesreaksjoner (lesjoner) som skyldes MS. Ved en spinalpunksjon tar legen en prøve av ryggmargsvæsken, denne blir undersøkt for forekomsten av antistoffer og cellekomponenter. Ofte viser prøven tegn på betennelsereaksjon i ryggmargsvæsken om pasienten har MS.
Jeg opplevde at det var en del venting på time til MR og ny MR samt ventetid for å få tatt spinalprøve, så det tar tid å få stilt en diagnose. Dette er både pga kø på sykehuset og at det tar litt tid for å se på bildene fra MR og for å få svar på spinalprøven.
Fakta til dette innlegget er hentet fra hefte jeg fikk på Haukeland sykehus utgitt av Novartis Norge.
Jeg håper dette gjorde det litt klarere hvordan legene arbeider for å finne ut om pasienten har MS eller ikke.
Rebecca
fredag 21. juni 2013
Hva er MS?
Hei på deg.
Ettersom folk flest egentlig ikke aner hva MS er så er det vel naturlig at en av de første innleggene mine handler om hva det er.
Da jeg var på Haukeland og fikk diagnosen sa legen noe sånt som at hvis man gikk på gata og spurte mange mennesker hva de visste om eller forbinner med MS så svarer de fleste at de med MS sitter i rullestol. Heldigvis er dette langt fra sannheten for mange mennesker som lever med denne diagnosen.
MS står for Multippel Sklerose og er en sykdom i sentralnervesystemet, altså i hjernen og ryggmargen. De fleste som rammes er mellom 20 og 50år, og mange lever i flere år uten symptomer. Det er derfor det kan ta tid før riktig diagnose blir stilt.
MS er det vi kaller for en autoimmun sykdom, dette betyr at noen av de hvite blodlegemene i kroppens immunforsvar angriper kroppens friske deler. Ved MS angripes myelin som er isoleringsmaterialet rundt nervecellene. Desverre er det ingen som vet årsaken til dette enda. Myelin er et fettlag som sikrer at impulser (beskjeder om bevegelse eller sansesignaler) sendes hurtig og uforstyrret mellom hjernen og resten av kroppen. Hvis myelinet blir skadet vil impulsene gå langsommere og/eller ikke komme frem.
Ulike typer MS
Atakkvis MS (RRMS)
Dette er den vanligste formen for MS (80-85%) og kjennetegnes ved at pasienten får tilbakevennende anfall. Et atakk er en periode på mer enn 24-48timer hvor pasienten får forverret symptomene fra tidligere atakk eller opplever nye symptomer. Hvor lang tid det går mellom hver atakk varierer fra person til person og anfall til anfall. Periodene mellom atakkene er stabile og symptomene er helt eller delvis borte.
Sekundær-progressiv MS (SPMS)
Denne diganosen får du om sykdommen utvikler seg mellom atakkene og alvorlighetsgraden av symptomene forverres. Denne typen inntreffer sent i sykdomsforløpet ettersom behandlingsmetodene i dag hemmer utviklingen av sykdommen.
Primær-progressiv MS (PPMS)
Ca 10-15% av MS pasienter får denne diagnosen. Kjennetegnene er at det skjer en fortløpende forverring av symptomene mens det bare sjeldent forekommer egentlige atakk.
Benign MS (Godartet MS)
Ca 10-20% av MS pasientene får denne diagnosen. Pasienter med denne diagnosen får sjeldent atakk og når de får atakk er ofte sanseorganene rammet og de gir sjeldent varige mèn. Omtrent halvparten av pasienter med denne diagnosen utvikler sekundær-progressiv MS.
Informasjonen er hentet fra et informasjonshefte jeg fikk på Haukeland og er utgitt av Novartis Norge.
Håper du fant innlegget informativt og lærte noe. Det kommer flere informasjonsinnlegg etterhvert.
Rebecca
Ettersom folk flest egentlig ikke aner hva MS er så er det vel naturlig at en av de første innleggene mine handler om hva det er.
Da jeg var på Haukeland og fikk diagnosen sa legen noe sånt som at hvis man gikk på gata og spurte mange mennesker hva de visste om eller forbinner med MS så svarer de fleste at de med MS sitter i rullestol. Heldigvis er dette langt fra sannheten for mange mennesker som lever med denne diagnosen.
MS står for Multippel Sklerose og er en sykdom i sentralnervesystemet, altså i hjernen og ryggmargen. De fleste som rammes er mellom 20 og 50år, og mange lever i flere år uten symptomer. Det er derfor det kan ta tid før riktig diagnose blir stilt.
MS er det vi kaller for en autoimmun sykdom, dette betyr at noen av de hvite blodlegemene i kroppens immunforsvar angriper kroppens friske deler. Ved MS angripes myelin som er isoleringsmaterialet rundt nervecellene. Desverre er det ingen som vet årsaken til dette enda. Myelin er et fettlag som sikrer at impulser (beskjeder om bevegelse eller sansesignaler) sendes hurtig og uforstyrret mellom hjernen og resten av kroppen. Hvis myelinet blir skadet vil impulsene gå langsommere og/eller ikke komme frem.
Ulike typer MS
Atakkvis MS (RRMS)
Dette er den vanligste formen for MS (80-85%) og kjennetegnes ved at pasienten får tilbakevennende anfall. Et atakk er en periode på mer enn 24-48timer hvor pasienten får forverret symptomene fra tidligere atakk eller opplever nye symptomer. Hvor lang tid det går mellom hver atakk varierer fra person til person og anfall til anfall. Periodene mellom atakkene er stabile og symptomene er helt eller delvis borte.
Sekundær-progressiv MS (SPMS)
Denne diganosen får du om sykdommen utvikler seg mellom atakkene og alvorlighetsgraden av symptomene forverres. Denne typen inntreffer sent i sykdomsforløpet ettersom behandlingsmetodene i dag hemmer utviklingen av sykdommen.
Primær-progressiv MS (PPMS)
Ca 10-15% av MS pasienter får denne diagnosen. Kjennetegnene er at det skjer en fortløpende forverring av symptomene mens det bare sjeldent forekommer egentlige atakk.
Benign MS (Godartet MS)
Ca 10-20% av MS pasientene får denne diagnosen. Pasienter med denne diagnosen får sjeldent atakk og når de får atakk er ofte sanseorganene rammet og de gir sjeldent varige mèn. Omtrent halvparten av pasienter med denne diagnosen utvikler sekundær-progressiv MS.
Informasjonen er hentet fra et informasjonshefte jeg fikk på Haukeland og er utgitt av Novartis Norge.
Håper du fant innlegget informativt og lærte noe. Det kommer flere informasjonsinnlegg etterhvert.
Rebecca
Abonner på:
Innlegg (Atom)