Kroppen lever sitt eget liv

Hei på deg 

Denne uken har vært ganske rar. Altså selve uken har ikke vært rar, dagene er ganske mye det samme her uansett. Men, kroppen har vært rar i denne uken føler jeg. 

Jeg har verdens snilleste mann som for tiden har overtatt gjesterommet/ babyrommet så jeg får sove alene og dermed sover bedre. Til tider så kan jeg sove nesten sammenhengende en hel natt. Så det hjelper veldig på både formen og humøret. 

De fleste dagene har jeg våknet og følt meg ok (utenom de vanlige smertene), men jeg har følt meg ganske uthvilt om ikke annet. Så er det store spørsmålet, hvordan skal jeg disponere dagen ? Skal jeg legge sammen klær og gjøre litt husarbeid når jeg orker, eller skal jeg prøve å spare på kreftene til mann og barn kommer hjem. Vel, jeg har prøvd begge deler og sånn som formen min er nå så er det for min del ikke noe poeng å prøve å spare på kreftene. Hvis jeg ikke bruker kreftene på noe fornuftig i løpet av de første timene etter jeg er stått opp, så visner de bare vekk med meg i sofaen. 

Den største forskjellen er hvordan kroppen reagerer om jeg velger å gjøre noe eller ikke. Hvis jeg velger å legge sammen klær, rydde litt osv så blir jeg så utrolig sliten i kroppen ut på dagen. Det er vanskelig/ tungt å sitte oppreist, å bevege armer og bein osv. Jeg får ikke sove selv om jeg er sliten og ligger på sofaen. Jeg må bare ligge i ro. Hvis jeg velger å ikke gjøre noe med energien så blir jeg sliten på en helt annen måte. Jeg får ikke sånn tung og sliten kropp men jeg blir helt surrete i hodet. 

Så det er veldig frustrerende kjenner jeg. For sånn som dette pleier det ikke være, og når kroppen min finner på at den skal gjøre noe nytt så blir jeg litt irritert. Det positive er at jeg faktisk har klart å gå å sjekke posten og beveget meg utenfor døren to dager på rad nå! Jeg håper det fine været holder seg og at energien blir værende sånn som den er nå om ikke det blir bedre. Så kanskje jeg kan prøve å rusle en liten luftetur med gutta boys i morgen. Og kanskje det er et tegn på at kroppen gjør seg klar til at det snart kommer en lita prinsesse. Jeg håper virkelig at smertene forsvinner når hun kommer, og at jeg får mer overskudd når jeg ikke trenger bruke energien på vondter. Å kunne trille turer med prinsessa gleder jeg meg skikkelig til. 

Vel, nå får jeg prøve å finne roen og lade litt opp før det er helg her og guttene mine kommer hjem. 

Håper du får en strålende helg! 

Rebecca Kristin