Tiden går så sakte!

Hei på deg! 

Nå har vi nådd enda en milepæl i svangerskapet, hvis prinsessen bestemmer seg for å komme nå så blir hun ikke regnet som prematur lengre. Så det er en god følelse. Men, nå er jeg så klar for at hun skal komme at jeg begynner å overanalysere alle tegn som kunne vist at fødselen er på gang. 

Men, det visste jeg jo innerst inne at kom til å skje etterhvert. Men det er ganske frustrerende likevel. I alle fall med tanke på at det er flere uker til termin, og at jeg kan risikere å gå på overtid også. Noe jeg virkelig håper jeg slipper! 

Kroppen min går mer og mer ut i streik, og jeg begynner bli veldig frustrert over at ting skal være så vondt og vanskelig. En ting er jo det å ikke klare å ta av seg sokker eller kle på seg selv uten å måtte anstrenge seg som en helt. Og det å komme meg ut av sengen har jo vært en kamp lenge. Men nå er det blitt en kamp å klare å legge meg ned i sengen også. Eller å komme meg opp i sofaen, ta foten/ føttene ned fra sofaen eller bordet eller rett og slett det å prøve å gå sånn noen lunde normalt. 

Strålingen ned i (spesielt) høyre foten er helt krise vondt! til tider så er det så vidt jeg klarer å gå på den og alle bevegelser er bare kjempe vondt. Nervesmerter i begge beina hjelper ikke akkurat på verken humøret eller formen. Men, nå er det bare om å gjøre å bite tennene sammen den siste tiden og håpe fødselen snart setter i gang. 

Det er litt typisk at hun kommer midt på natta når William sine planlagte barnevakter er på påskeferie på hytten (sikkert værfast for å være sikker)!! Også helst en dag i påsken da KK er kjempe underbemannet.. Huff.. Nei, vi får bare ta det som det kommer, så får jeg prøve å slutte med denne overanalyseringen av alle tegn, signaler om fødsel og tanker om alt som kan gå galt og heller prøve å nyte den siste tiden så langt som det går. Jeg vet jo jeg kommer til å savne å være gravid også. 

William er også begynt å bli utålmodig og syntes babyen snart kan komme ut å leke. Også er han så skjønn som skal gi babymagen nattakos når han skal legge seg om kvelden. Vi har sunget og snakket til babyen i magen også, men det er han ikke så interessert i. Jeg håper han syntes det er litt kjekkere når han kan se henne.  

Vel, ellers så skjer det fint lite! Skal prøve å få unnagjort storhandel før påske i morgen med ei venninne, så er veldig spent på om jeg klarer gjennomføre det. 

Håper du får en tipp topp påske 

Rebecca Kristin 

Blir ikke alltid som tenkt

Hei på deg 

I sist innlegg så følte jeg meg optimistisk med tanke på helgen og håpet på å få luftet meg litt. Jeg drømte til og med om å gå en tur i det flotte været som endelig er kommet. 

Men, dessverre så ble det ikke sånn. Lørdagen startet med elendig søvn, og en dusj. Uansett hvor rart det er og vanskelig det måtte være for andre å forstå så tapper det å dusje med for energi. Så da gikk egentlig luften ganske bra ut av meg. Jeg hadde mer energi enn en vanlig lørdag, og det var deilig ! Men ikke så mye som jeg hadde håpet på og trodd jeg skulle ha. Heldigvis så fikk jeg lekt en del med William, og jeg endte med å ta stol med ut i solen mens han var ute å leke på ettermiddagen for å få meg litt frisk luft. Det var kjempe deilig, så nå har min kjære fått ordnet med hagemøblene utenfor så det skal være mulig å nyte solen når den først er her. 

I dag har jeg vært mer sliten, så det var veldig deilig at gutta reiste på besøk til farmor så fikk jeg hvilt kroppen og hodet. Også fikk jeg nyte en rolig stund i solen i dag også. Det er deilig med frisk luft selv om det kan være litt kaldt. Så nå håper jeg det holder en stund til. Det er sikkert veldig rart for noen at jeg er så fornøyd bare med å sitte ute i solen, men det å faktisk føle meg frisk nok til å bevege meg ut og vite at hvis naboen går forbi så orker jeg å hilse eller slå av en prat er ikke en selvfølge for tiden. Her forleden gikk jeg ned i postkassen TO dager på rad (sikkert ikke mer enn 30meter) og det har jeg også vært bra fornøyd med. Jeg tror og håper at når prinsessa kommer så vil formen bli litt bedre. I dag har f.eks det største problemet vært bekkenet og at høyre foten er så vond at det er helt KRISE! Det kjennes ut som om musklene øverst i låret har slått knute på seg eller noe. Er helt drøyt hvor vondt det gjør. Men, jeg er samtidig redd for at jeg ikke skal føle meg bedre når hun er kommet, da vet jeg ikke hvordan jeg kommer til å reagere og føle meg så syntes det er litt skummelt at jeg er så sikker og bestemt på at formen MÅ bli bedre. 

Forresten !! I dag er det en måned til termin! Vi gleder oss masse alle sammen, og er kjempe spent på hvordan den nye hverdagen blir. Alt her hjemme som må være klart er klart, og hvis jeg bare får fingeren ut så får hun et hjemmestrikket rosa teppe til hun kommer også. Selv om jeg er litt usikker på om jeg klarer bli ferdig i tide. I helgen har jeg også oppdaget at magen min en sunket ned. Det er kjempe deilig, for nå kan jeg endelig puste mye bedre enn jeg har kunnet gjort på lenge. Så får vi se hvor lenge det er til hun kommer. Jeg håper jo ikke hun skal drøye 4 uker, og i alle fall ikke i 6! Men foreløpig får jeg bare smøre meg med tålmodighet og begynne gjøre klar William sin fødebag også, så han er pakket og klar hvis ting skjer i hyrten og styrten. Han skal i alle fall ikke føle at han mangler noe bare fordi vi har måtte dra på føden for å få lillesøster til verden. 

Håper du har hatt en tipp topp helg 

Rebecca Kristin  

Kroppen lever sitt eget liv

Hei på deg 

Denne uken har vært ganske rar. Altså selve uken har ikke vært rar, dagene er ganske mye det samme her uansett. Men, kroppen har vært rar i denne uken føler jeg. 

Jeg har verdens snilleste mann som for tiden har overtatt gjesterommet/ babyrommet så jeg får sove alene og dermed sover bedre. Til tider så kan jeg sove nesten sammenhengende en hel natt. Så det hjelper veldig på både formen og humøret. 

De fleste dagene har jeg våknet og følt meg ok (utenom de vanlige smertene), men jeg har følt meg ganske uthvilt om ikke annet. Så er det store spørsmålet, hvordan skal jeg disponere dagen ? Skal jeg legge sammen klær og gjøre litt husarbeid når jeg orker, eller skal jeg prøve å spare på kreftene til mann og barn kommer hjem. Vel, jeg har prøvd begge deler og sånn som formen min er nå så er det for min del ikke noe poeng å prøve å spare på kreftene. Hvis jeg ikke bruker kreftene på noe fornuftig i løpet av de første timene etter jeg er stått opp, så visner de bare vekk med meg i sofaen. 

Den største forskjellen er hvordan kroppen reagerer om jeg velger å gjøre noe eller ikke. Hvis jeg velger å legge sammen klær, rydde litt osv så blir jeg så utrolig sliten i kroppen ut på dagen. Det er vanskelig/ tungt å sitte oppreist, å bevege armer og bein osv. Jeg får ikke sove selv om jeg er sliten og ligger på sofaen. Jeg må bare ligge i ro. Hvis jeg velger å ikke gjøre noe med energien så blir jeg sliten på en helt annen måte. Jeg får ikke sånn tung og sliten kropp men jeg blir helt surrete i hodet. 

Så det er veldig frustrerende kjenner jeg. For sånn som dette pleier det ikke være, og når kroppen min finner på at den skal gjøre noe nytt så blir jeg litt irritert. Det positive er at jeg faktisk har klart å gå å sjekke posten og beveget meg utenfor døren to dager på rad nå! Jeg håper det fine været holder seg og at energien blir værende sånn som den er nå om ikke det blir bedre. Så kanskje jeg kan prøve å rusle en liten luftetur med gutta boys i morgen. Og kanskje det er et tegn på at kroppen gjør seg klar til at det snart kommer en lita prinsesse. Jeg håper virkelig at smertene forsvinner når hun kommer, og at jeg får mer overskudd når jeg ikke trenger bruke energien på vondter. Å kunne trille turer med prinsessa gleder jeg meg skikkelig til. 

Vel, nå får jeg prøve å finne roen og lade litt opp før det er helg her og guttene mine kommer hjem. 

Håper du får en strålende helg! 

Rebecca Kristin 

Babyshower

Hei på deg! 

I helgen så var vi så heldig at mine utrolig flotte og herlige venninner hadde laget til babyshower til oss! Det var så utrolig koselig å se de igjen (er blitt lenge siden jeg har sett flere!), også er det godt å bli vartet litt ekstra opp og slippe å tenke på noe annet enn baby, familie og venner.

Deilige cupcakes og kaker

De hadde funnet på flere gøye ting, men noe av det jeg syntes er gøyest er gjetting på fødselsdato, lengde og vekt. Det var litt variasjon i svarene, men de var enig i at hun kommer 11. 12. 13. eller 16. april. Det er bare meg som er litt lei og håper hun kommer sånn 31. mars eller tidlig i april. Så det blir veldig spennende å se hvem som har rett.

Koselig med bleiekake, gaver og ballonger

William var også med en stund, og han hadde fått den kule spiderman helium ballongen så han var veldig fornøyd selv om han er kjempe sjenert når det er folk han ikke kjenner så godt på besøk. Dessverre klarte han å sprekke den her forleden dag, men har fremdeles to rosa igjen som han løper rundt med. Hun ene venninnen min som var her hadde med seg datteren sin som snart blir 6mnd. Det virket som om William syntes det var litt spennende å ha en baby her en stund. Blir bare grådig spennende å se hvordan det blir når det er en permanent ordning. 

Uansett, vi fikk alt vi kunne ønske oss og trenge i gaver og godt selskap. Så det var kjempe koselig. 

Så selv om jeg var helt ødelagt og utslitt både søndag og spesielt på mandag, så var det absolutt verdt det.

Håper du har en fin uke og a det flotte vinterværet holder !

Rebecca Kristin 

En av de siste kontrollene (håper jeg)

Hei på deg 

I går så var jeg på svangerskapskontroll hos fastlegen. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har valg å kun ha oppfølging hos fastlegen min. Hovedgrunnen er at jeg ikke føler (eller forventer) at jordmor skal ha noe særlig kunnskap til MS. Når jeg først er til kontroll hos legen så tar jeg opp symptomer på attakk hvis jeg har det, fornyer sykemelding og resepter om dette trengs osv. I tillegg har jeg vært rammet av kronisk forkjølelse siden jeg ble gravid omtrent, så syntes det er greit å få sjekket det hos legen en gang i blant når det kommer tilbake. Jeg vet at jeg kan gå både til lege og jordmor, men jeg føler legen min er flink og jeg har rett og slett ikke overskudd til å klare å møte opp hos jordmor i tillegg til legen. 

Med William var det helt annerledes, da hadde jeg ikke den gode kjemien med fastlegen min så jeg ville kun gå til jordmor i svangerskapet. Og i forhold til selve graviditeten syntes jeg at oppfølgingen har vært like god hos min nåværende lege som hos jordmor sist gang. 

Alt så bra ut på kontrollen i går, heldigvis. Blodtrykket mitt er gått litt opp, men det var ingenting å bekymre seg over for det var snakk opp veldig lite. Dessuten har jeg ganske lavt blodtrykk fra før. Siden sist så har prinsessen snudd seg, så nå ligger hun med hodet ned. Men det hadde ikke festet seg (enda), men jeg håper det gjør det etterhvert. Ellers så virker det som om hun er like sta som moren og broren. Legen fant hjertelyden, men prinsessa virket ikke fornøyd med å bli trykt på så hun begynte å flytte på seg og styre rundt om kring så legen brukte litt tid på å finne lyden igjen. 

Så det blir veldig spennende å se om personligheten stemmer med det jeg ser for meg når hun kommer. Hun er i alle fall veldig aktiv hver dag, og innimellom føles det ut (og ser ut) som om hun er på vei ut midt på magen. Tror kanskje hun trenger litt veiledning for hvordan hun skal klare å komme seg ut, spesielt hvis hun arver moren sin retningssans.... 

William er så god, og det virker som han blir mer og mer klar for å bli storebror. Jeg er litt redd for at disse siste ukene kommer til å føles like lang for han som for meg! Han spør om når babyen kommer, og har til og med begynt å bruke babymage-kos som en teknikk for å drøye leggingen sin! Men, akkurat det får heller bare være. Hvis han vil synge for babyen i magen og kose med den for å få holde seg våken en liten stund til i sengen, så skal han få lov til det. 

At dette er svangerskap nummer to gjør jo at alt ikke er så nytt som det var sist. Men, jeg syntes det er veldig gøy å sammenligne svangerskapene. Jeg fant igjen helsekortet fra sist, og da jeg sjekket var symfyse målet 1 cm større i samme uke denne gangen enn med William. Vekten er også nesten helt lik, selv om jeg er redd jeg ender opp litt tyngre denne gangen enn sist. Men, har ikke lagt på meg 10kg enda så føler jeg har vært ganske flink med tanke på hvor lite bevegelse jeg har vært og kan være i! (Jeg vet at vekt ikke skal ha så stor fokus i svangerskapet, men siden jeg er stor i utgangspunktet så føler jeg at jeg må prøve å passe på og anbefales heller ikke veldig stor vektoppgang). Dessverre så er vi ikke noe flink å ta bilder av meg og magen i svangerskapet, men det har jo litt med å gjøre at jeg ikke føler meg vel med meg selv så ofte, har heller ikke så mange bilder fra da jeg var gravid med William. Men tar det igjen etter fødselen med super mye bilder av babyen håper jeg. Vi var i alle fall veldig flink da William ble født og har laget album både for 2015 og 2016 (2017 er under produksjon). 

Krysser fingrene for at forkjølelsen snart går over og at William styrer unna vannkoppene som går i barnehagen! Også håper jeg at prinsessen ikke drøyer 8 uker før hun finner ut at hun vil treffe oss. 

Håper du får en strålende helg

Rebecca Kristin