Hei på deg
Før jeg visste jeg var gravid så har jeg alltid tenkt at jeg skal være frisk i svangerskapet. Jeg har jo lest og hørt om mange plager man kan få, men jeg har egentlig aldri sett for meg at jeg skulle bli sykemeldt og ikke holde meg frisk! Det å være gravid er jo for de fleste ren lykke! Men, så feil kunne jeg altså ta.
Så langt har alt vært veldig opp og ned. Noen dager føler jeg meg helt topp og klar for det meste, men neste dag så er jeg så slapp og sliten at jeg bare må sove i mange mange timer. Nå mener jeg den fysiske delen av graviditeten, hormonene er en helt annen historie!
Da jeg begynte på nye medisiner i september så kastet jeg opp mye og var generelt sett veldig dårlig hele tiden. Men, de er nok fordi babyen ikke likte at jeg tok medisiner, så det gikk i stor grad over når jeg fant ut jeg var gravid og sluttet på de. Jeg har vært ganske heldig i forhold til MSen så langt. Ingen anfall eller tydelige tegn på sykdommen! Det jeg merker mest til er fatiuge, som for meg viser seg ved ekstrem trøtthet. Trøtthet er noe mange gravide også opplever, så denne blandingen gjorde at jeg følte jeg var helt tom for energi.
Jeg gikk på jobb, kom hjem og sov. Spiste middag og sov. Det var det jeg hadde energi til. Det er en helt grusom følelse! Det optimale for at jeg skulle føle meg uthvilt var ca16 timer på puten! Hvis jeg fikk sove i 12 timer så føltes det bare helt ok. Heldigvis har jeg nå kommet inn i en rytme som passer for meg og kroppen min. Etter å ha vært sykemeldt 100% en stund er jeg nå 50% sykemeldt. Dette passer meg og kroppen min veldig fint. Da går jeg på jobb, og når jeg kommer hjem så er jeg så klart kjempe sliten. Men, jeg klarer å fungere. Jeg kan for eksempel lage middag eller rydde litt før jeg kjenner at jeg bare må sove. Så hvis det holder seg stabilt nå så håper jeg at jeg i alle-fall kan jobbe litt frem til jeg må ut i permisjon.
Utenom trøtthet og kvalme så har jeg hatt veldig dårlig matlyst frem til ca uke 16. Så jeg har vært litt omvendt gravid og gått ned en del i vekt. Men, side jeg i utgangspunktet er noen kilo for mye så har jeg fått beskjed om at det ikke er noe jeg trenger å bekymre meg over. Den lille i magen tar den næringen den trenger selv om jeg har spist lite.
Håper du har en fin helg!
Rebecca
lørdag 3. januar 2015
tirsdag 30. desember 2014
Godt nytt år!
Hei på deg
Da er det bare timer igjen til nyttårs aften kommer, og jeg har tenkt litt tilbake på året som er gått.
Det har skjedd mye, men det beste har vært å bli gravid og at jeg ikke har hatt noen nye anfall.
Etter vi var på tidlig ultralyd så har tiden gått fort og sakte på samme tid, om det kan gi noen mening? Hver søndag kveld har meg og min mann en date der vi leser om den kommende uken og hvordan barnet utvikler seg i magen. Jeg syntes dette er kjempe spennende, og jeg gleder meg som bare FY til jeg kan kjenne babyen sparke og være sikker på at det er babyen jeg kjenner. Også gleder jeg meg til min kjære kan kjenne babyen sparke også.
På fredag så er det klart for ultralyd igjen! Da håper jeg vi får vite kjønnet! Også gleder jeg meg til å få se den lille for første gang. Sist så var det ikke mye som minnet om en baby for å si det sånn.. Uansett, det viktigste er at babyen vokser som den skal og at alt er på plass der det skal være. Det blir veldig spennende, også gleder jeg meg masse til å kunne begynne å handle klær i "riktig" farge.
Så, jeg har mye å glede meg til i det nye året. Det håper jeg du også har. Hvis ting er litt fælt og tungt en periode så er det godt å trøste seg med at det stort-sett blir bedre.
Håper du får en fin feiring og et godt nytt år!
Rebecca
Da er det bare timer igjen til nyttårs aften kommer, og jeg har tenkt litt tilbake på året som er gått.
Det har skjedd mye, men det beste har vært å bli gravid og at jeg ikke har hatt noen nye anfall.
Etter vi var på tidlig ultralyd så har tiden gått fort og sakte på samme tid, om det kan gi noen mening? Hver søndag kveld har meg og min mann en date der vi leser om den kommende uken og hvordan barnet utvikler seg i magen. Jeg syntes dette er kjempe spennende, og jeg gleder meg som bare FY til jeg kan kjenne babyen sparke og være sikker på at det er babyen jeg kjenner. Også gleder jeg meg til min kjære kan kjenne babyen sparke også.
På fredag så er det klart for ultralyd igjen! Da håper jeg vi får vite kjønnet! Også gleder jeg meg til å få se den lille for første gang. Sist så var det ikke mye som minnet om en baby for å si det sånn.. Uansett, det viktigste er at babyen vokser som den skal og at alt er på plass der det skal være. Det blir veldig spennende, også gleder jeg meg masse til å kunne begynne å handle klær i "riktig" farge.
Så, jeg har mye å glede meg til i det nye året. Det håper jeg du også har. Hvis ting er litt fælt og tungt en periode så er det godt å trøste seg med at det stort-sett blir bedre.
Håper du får en fin feiring og et godt nytt år!
Rebecca
tirsdag 23. desember 2014
God jul
Hei på deg
Det er så rart å tenke på at til neste jul så sitter vi her med en liten jente eller en liten gutt og skal få gleden av å feire første julen som mamma og pappa. Det er så rart!
Også er det ikke så lenge siden det gikk opp for meg at snart blir alt første gang som foreldre, og aller første gang for småen som skal komme. Det føles veldig rart, men på samme tid veldig godt.
I dag så var vi i allefall på posten og hentet både seng og bil-stol vi kjøpte på nettet. Elsker gode tilbud! Føler ikke at vi bruker så mye penger da..
På julaften så blir det noen timer på jobb før det skal feires sammen med litt familie, og jeg ser frem til masse godt mat og å kunne slappe av og nyte noen dager med fri.
Jeg håper at værgudene i morgen er snill og lar det komme litt snø i morgen kveld. Da kommer julestemningen for fult.
(Bilde fra google)
Uansett så vil jeg ønske deg en god jul.
Rebecca
lørdag 20. desember 2014
Time hos jordmor og tidlig ultralyd
Hei på deg!
I det forrige innlegget så avsluttet jeg med at vi fikk time hos jordmor. Det var veldig spennende og jeg kjente at jeg gruet meg veldig! For, hva hvis hun var sånn som legen og det bare var meg som var teit som ikke visste ting jeg helt klart burde vite?
Vel, heldigvis så ble det ikke sånn. Hun er en kjempe tålmodig og hyggelig dame. Det føles ikke som om noe vi spør om og lurer på er dumme spørsmål og vi føler oss veldig godt ivaretatt. Det er en veldig deilig følelse!
I tillegg så virker det som hun er veldig interessert i det vi forteller, i oss og barnet. Vi snakket litt om at jeg hadde fått termin i mars, og at jeg visste det ikke stemte. Hun prøvde å finne hjerte-lyden til babyen og prøvde å kjenne hvor livmoren min var. Men, der fant hun ikke stort! Men hun kunne betrygge oss med at med det apparatet hun har så må jeg være i allefall i uke 12 for at hun kunne høre noe. Så hun var enig med meg i at ikke var så langt på vei som legen mente. Hun spurte til og med om hun fikk ringe oss etter ultralyden for å finne ut hvordan det gikk, det syntes jeg var veldig koselig! Kort fortalt så fikk vi masse informasjon, hefter, nettsider og brosjyrer som vi kunne se på når vi kom hjem. Så når vi fikk derfra hadde vi litt mer kontroll og kunne senke skuldrene.
Etter en stund så fikk jeg time til ultralyd. Det var veldig kjekt men også litt skummelt! Hva hvis alle testene jeg har tatt er feil?! Tenk om kroppen lurer meg siden jeg har så lyst på barn også er det ingenting der?! Ja, jeg vet hvor sykt det høres ut å tenke sånt, men det var noen av tingene jeg tenkte på. På KK (Kvinneklinikken) så ble vi tatt godt i mot, og det ble en rask ultralyd. Men, vi fikk høre hjerte og se det lille som vokser i magen min. Det var ikke så mye å se på da, fosteret var ca 1cm! Så fikk ny foreløpig termin i juni.
Etter å ha vært hos lege, jordmor og på KK så har jeg tenkt litt på en ting. De spør mange spørsmål om far til barnet også. Navn, om han er medlem av statskirken, fødselsdato osv.. Så da har jeg tenkt litt på at mange som får barn er alene, uten far av ulike grunner. Det må være ganske sårt tror jeg! Jeg er kjempe glad for at jeg har min kjære å dele dette med å at jeg slipper å gå igjennom det alene.
Vel, nå er bloggen snart up to date på hvordan ting er i dag. Vi har i allefall fått ny time til ultralyd rett over nyttår! Da får vi se småen og om alt står bra til! Det blir kjempe spennende, og vi gleder oss masse!
Håper du har en flott helg!
Rebecca
I det forrige innlegget så avsluttet jeg med at vi fikk time hos jordmor. Det var veldig spennende og jeg kjente at jeg gruet meg veldig! For, hva hvis hun var sånn som legen og det bare var meg som var teit som ikke visste ting jeg helt klart burde vite?
Vel, heldigvis så ble det ikke sånn. Hun er en kjempe tålmodig og hyggelig dame. Det føles ikke som om noe vi spør om og lurer på er dumme spørsmål og vi føler oss veldig godt ivaretatt. Det er en veldig deilig følelse!
I tillegg så virker det som hun er veldig interessert i det vi forteller, i oss og barnet. Vi snakket litt om at jeg hadde fått termin i mars, og at jeg visste det ikke stemte. Hun prøvde å finne hjerte-lyden til babyen og prøvde å kjenne hvor livmoren min var. Men, der fant hun ikke stort! Men hun kunne betrygge oss med at med det apparatet hun har så må jeg være i allefall i uke 12 for at hun kunne høre noe. Så hun var enig med meg i at ikke var så langt på vei som legen mente. Hun spurte til og med om hun fikk ringe oss etter ultralyden for å finne ut hvordan det gikk, det syntes jeg var veldig koselig! Kort fortalt så fikk vi masse informasjon, hefter, nettsider og brosjyrer som vi kunne se på når vi kom hjem. Så når vi fikk derfra hadde vi litt mer kontroll og kunne senke skuldrene.
Etter en stund så fikk jeg time til ultralyd. Det var veldig kjekt men også litt skummelt! Hva hvis alle testene jeg har tatt er feil?! Tenk om kroppen lurer meg siden jeg har så lyst på barn også er det ingenting der?! Ja, jeg vet hvor sykt det høres ut å tenke sånt, men det var noen av tingene jeg tenkte på. På KK (Kvinneklinikken) så ble vi tatt godt i mot, og det ble en rask ultralyd. Men, vi fikk høre hjerte og se det lille som vokser i magen min. Det var ikke så mye å se på da, fosteret var ca 1cm! Så fikk ny foreløpig termin i juni.
Etter å ha vært hos lege, jordmor og på KK så har jeg tenkt litt på en ting. De spør mange spørsmål om far til barnet også. Navn, om han er medlem av statskirken, fødselsdato osv.. Så da har jeg tenkt litt på at mange som får barn er alene, uten far av ulike grunner. Det må være ganske sårt tror jeg! Jeg er kjempe glad for at jeg har min kjære å dele dette med å at jeg slipper å gå igjennom det alene.
Vel, nå er bloggen snart up to date på hvordan ting er i dag. Vi har i allefall fått ny time til ultralyd rett over nyttår! Da får vi se småen og om alt står bra til! Det blir kjempe spennende, og vi gleder oss masse!
Håper du har en flott helg!
Rebecca
torsdag 18. desember 2014
Positiv babytest, hva nå?!
Hei på deg
Som jeg nevnte i sist innlegg så hadde jeg ikke mye peiling på hva som jeg skulle gjøre når det endelig viste to streker på testen! Vel, typisk nok så var jo dette en søndag.. Så da kunne jeg egentlig ikke gjøre så mye annet enn å ta en test med uke-indikator. Men, det gjorde meg jo bare mer utålmodig på å finne ut mer! Og, jeg tenkte det at å gå på legevakten for å få bekreftet en graviditet.. Ja, det var ikke aktuelt for å si det sånn. Jeg tror nok legevakten har bedre ting å ta seg til på en søndag.
Så mandagen kontaktet jeg legekontoret mitt og fortalte at jeg er gravid, og lurte litt på hva vi gjorde videre. Damen i resepsjonen sier at jeg kan få en time når jeg er ca i uke 12, hvor langt på vei er du? spør hun. Jeg ikke vet, hun spør når siste mens var, jeg sier som sant er at det var 3.juni. Da får jeg beskjed om at jeg kan komme opp der, ta en ny test der oppe for å få bekreftet graviditeten også kan vi sette opp en time. Jeg gjorde som jeg ble fortalt, i følge kalenderen så var jeg jo 18(!) uker på vei så jeg slapp til hos legen. Men, problemet var at det var ikke min lege. Det var en vikar!
Jeg har aldri blitt så lei meg etter ett legebesøk før! Altså, legen min vet at vi har prøvd å bli gravid en stund, han har kommet med mange tips til hva vi kunne gjøre og hvilke tester vi kunne ta for å finne ut hvorfor vi ikke ble gravid. Så han gledet seg veldig til det skulle klaffe, så jeg ble så klart lei meg når han ikke var på jobb. Jeg husker ikke alt fra legebesøket bortsett fra at vi ikke fikk noe informasjon om videre svangerskapskontroller, graviditet eller noe. Jeg tror jeg tok en blodprøve og han bestilte time til ultralyd siden jeg var så langt på vei.Også fikk jeg et sånt skjema jeg måtte fylle ut i forhold til graviditeten. Han ville ikke høre på meg når jeg sa at det ikke stemmer, så da tenkte jeg javel så får vi en ekstra ultralyd. Men ja, ettersom jeg jobber i butikk så spurte jeg hva menes med tungt når man sier at gravide ikke skal løfte tungt?Svaret jeg fikk var "ser du på graviditeten som en sykdom?" Det kokte i hodet mitt og jeg trodde jeg skulle eksplodere! Men, jeg var flink pike, tok meg sammen og sa at vi løfter mye tungt, er 20kg for mye? Ja sier han. Ok, 15kg da? Alt for tungt sider han. Jaha ja, hva med 10kg? Det er for tungt det også fikk jeg til svar. Da var jeg så oppgitt at jeg bare ville gå. Spesielt i posten er det kjempe mye tunge løft, og hvis han ikke bare kunne si at jeg burde ikke løfte så tungt som 10kg så hadde jeg sluppet å bli så frustrert!
Jeg og min mann var begge sjokkert over måten vi ble behandlet på av legen, jeg begynte å grine og ringte til mammaen min. Jeg ringer alltid mamma når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Hun anbefalte oss å dra på helsestasjonen. Så det gjorde vi. Stakkars damen som sitter i mottaket der, jeg prøver å fortelle hun hvorfor jeg er der men bare gråter og gråter. Etter mange tårer forteller jeg hva som har skjedd og hvordan vi ble møtt av legen og hvor fortvilt vi ble. Damen var kjempe snill og ordnet at jordmoren skulle ringe meg når hun var ledig. Det gjorde hun også, så da fikk vi time til en samtale med henne. Heldigvis!
Vel, hvordan det gikk får jeg ta i neste innlegg, dette ble litt lengre enn planlagt :)
Håper du har en flott uke!
Rebecca
Som jeg nevnte i sist innlegg så hadde jeg ikke mye peiling på hva som jeg skulle gjøre når det endelig viste to streker på testen! Vel, typisk nok så var jo dette en søndag.. Så da kunne jeg egentlig ikke gjøre så mye annet enn å ta en test med uke-indikator. Men, det gjorde meg jo bare mer utålmodig på å finne ut mer! Og, jeg tenkte det at å gå på legevakten for å få bekreftet en graviditet.. Ja, det var ikke aktuelt for å si det sånn. Jeg tror nok legevakten har bedre ting å ta seg til på en søndag.
Så mandagen kontaktet jeg legekontoret mitt og fortalte at jeg er gravid, og lurte litt på hva vi gjorde videre. Damen i resepsjonen sier at jeg kan få en time når jeg er ca i uke 12, hvor langt på vei er du? spør hun. Jeg ikke vet, hun spør når siste mens var, jeg sier som sant er at det var 3.juni. Da får jeg beskjed om at jeg kan komme opp der, ta en ny test der oppe for å få bekreftet graviditeten også kan vi sette opp en time. Jeg gjorde som jeg ble fortalt, i følge kalenderen så var jeg jo 18(!) uker på vei så jeg slapp til hos legen. Men, problemet var at det var ikke min lege. Det var en vikar!
Jeg har aldri blitt så lei meg etter ett legebesøk før! Altså, legen min vet at vi har prøvd å bli gravid en stund, han har kommet med mange tips til hva vi kunne gjøre og hvilke tester vi kunne ta for å finne ut hvorfor vi ikke ble gravid. Så han gledet seg veldig til det skulle klaffe, så jeg ble så klart lei meg når han ikke var på jobb. Jeg husker ikke alt fra legebesøket bortsett fra at vi ikke fikk noe informasjon om videre svangerskapskontroller, graviditet eller noe. Jeg tror jeg tok en blodprøve og han bestilte time til ultralyd siden jeg var så langt på vei.Også fikk jeg et sånt skjema jeg måtte fylle ut i forhold til graviditeten. Han ville ikke høre på meg når jeg sa at det ikke stemmer, så da tenkte jeg javel så får vi en ekstra ultralyd. Men ja, ettersom jeg jobber i butikk så spurte jeg hva menes med tungt når man sier at gravide ikke skal løfte tungt?Svaret jeg fikk var "ser du på graviditeten som en sykdom?" Det kokte i hodet mitt og jeg trodde jeg skulle eksplodere! Men, jeg var flink pike, tok meg sammen og sa at vi løfter mye tungt, er 20kg for mye? Ja sier han. Ok, 15kg da? Alt for tungt sider han. Jaha ja, hva med 10kg? Det er for tungt det også fikk jeg til svar. Da var jeg så oppgitt at jeg bare ville gå. Spesielt i posten er det kjempe mye tunge løft, og hvis han ikke bare kunne si at jeg burde ikke løfte så tungt som 10kg så hadde jeg sluppet å bli så frustrert!
Jeg og min mann var begge sjokkert over måten vi ble behandlet på av legen, jeg begynte å grine og ringte til mammaen min. Jeg ringer alltid mamma når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Hun anbefalte oss å dra på helsestasjonen. Så det gjorde vi. Stakkars damen som sitter i mottaket der, jeg prøver å fortelle hun hvorfor jeg er der men bare gråter og gråter. Etter mange tårer forteller jeg hva som har skjedd og hvordan vi ble møtt av legen og hvor fortvilt vi ble. Damen var kjempe snill og ordnet at jordmoren skulle ringe meg når hun var ledig. Det gjorde hun også, så da fikk vi time til en samtale med henne. Heldigvis!
Vel, hvordan det gikk får jeg ta i neste innlegg, dette ble litt lengre enn planlagt :)
Håper du har en flott uke!
Rebecca
Abonner på:
Innlegg (Atom)